Siste skanse i Acer-stride

Islands svar på SV avgjør om det blir nei til Acer. Usikkert om veto vil hindre norsk medlemskap.

Kampen om Kraften
– Det er en stor bekymring i Selvstendighetspartiet om EUs energipakke. Det handler om suverenitet over kraftproduksjonen og kontroll over ressursene, sier Njáll Trausti Friðbertsson til Klassekampen. Han er alltingsrepresentant for Selvstendighetspartiet, et av Islands tre regjeringspartier til Klassekampen.

Mens Høyre og Erna Solberg puster lettet ut her hjemme etter at Ap-ledelsen valgte å støtte regjeringen i Acer-saken, heller enn egne fylkeslag, ordførere og et samlet LO, ser frontene annerledes ut på Island.

Der står Høyres søsterparti, Selvstendighetspartiet, i spissen for Acer-motstanden sammen med regjeringspartiet Fremskrittspartiet, Islands svar på Senterpartiet.

Begge partiene har landsmøtevedtak på at de ikke vil avgi suverenitet over energiressursene til EU. Finansminister Bjarni Benediktsson, fra Selvstendighetspartiet, har dessuten kommet med hard kritikk av EUs tredje energipakke, som inkluderer Acer, i Alltinget.

Venter på islandsk SV
Tungen på vektskålen kan bli det siste regjeringspartiet, De venstregrønne – Islands svar på SV. De har ikke fattet noe vedtak i saken, men sier de nei, vil det åpne for et veto som også omfatter Norge. Alle Efta-landene, Norge, Island og Liechtenstein, må ratifisere nye ordninger før de blir en del av EØS-avtalen.

Klassekampen har ikke lykkes med å få noe svar fra De venstregrønne om hva de vil lande på i saken, eller når de skal avklare det. Utfallet er ikke gitt. De venstregrønne er tradisjonelt EU-kritiske, men det spørs likevel om de vil se energimarkedspakken som en egnet sak for Islands første veto mot EØS-avtalen.

Norsk import
Debatten på Island handler om mange av de samme tingene som i Norge: frykt for tap av kontroll over egen kraftproduksjon, at EU skal legge føringer for infrastrukturutbygging, strømpriser og kraftkabler. Det er ikke så rart, for ifølge Bjarni Jónsson, tidligere el-sjef i en av Islands største aluminiumsbedrifter, Isal, og EU-kritisk blogger, er debatten delvis importert fra Norge.

– Norsk debatt har hatt betydning. Morten Harper (utredningsleder i norske Nei til EU) skreiv en kronikk i november om Acer som ble oversatt og sto på trykk i islandske medier. Det var første gang allmennheten fikk innsikt i hva som var i ferd med å skje, sier Jónsson, som forteller at informasjonen og argumentene fra norske Nei til EUs hjemmesider har vært viktige for å få regjeringspartiene til å gå for nei, skriver Klassekampen.

Selv om argumentene er like, er konteksten forskjellig. Norge har vært knyttet til nordisk og europeisk kraftmarked via kraftkabler siden 1960-tallet. Island har per i dag null kraftutveksling med Europa. EU har puttet en kabel, Icelink, på sin liste over prioriterte infrastrukturprosjekter, men hvis den skulle bli vedtatt vil den tidligst stå ferdig i 2027.

Som rapportert av E24, har Erna Solberg i Stortinget argumentert med at Island vil akseptere energimarkedspakken fordi den «ikke er viktig» for dem.

Friðbertsson er uenig med den norske statsministeren.

– Det kan bli et nei. Vi har en lang debatt foran oss de neste ukene, men vi vil ikke si ja uten å vite de langsiktige konsekvensene, sier han. Dato for behandling i Alltinget er ikke satt, men saken behandles antakelig før sommeren.

Tar ikke nei for nei
Per Andreas Bjørgan, advokat og tidligere konkurransedirektør i EUs overvåkingsorgan for EØS-avtalen, Esa, tviler på at selv et islandsk veto vil stanse Norge fra å bli med i Acer.

– Skulle Island si nei vil ikke det være nok til å stanse norsk tilslutning til Acer. Da tror jeg Norge og EU finner en pragmatisk løsning uten Island, sier Bjørgan.

Han påpeker at det aldri tidligere har skjedd at et EØS-land har blokkert avtaler for et annet og mener energimarkedspakka vil være et rart sted å starte.

– Det ville vært en ganske merkelig situasjon hvis Island, som foreløpig ikke har kraftutveksling med EU over hodet, blokkerer Norge og EU fra et samarbeid som har stor betydning for begge parter, sier Bjørgan.

Hvis et EØS-land legger ned veto, kan EU svare med straffetiltak mot samtlige EØS-land. Acer-tilhengere har i den norske debatten kommet med dystre spådommer om at et nei vil til Acer kan bety at Norge stenges ute fra videre kraftsamarbeid og blir nektet å selge gass til Europa. I teorien vil et islandsk nei kunne utløse slike sanksjoner, men det har Bjørgan lite tro på.

– EU har ingen interesse av å lukke døra for kraftsamarbeid med Norge, og motsatt. Hele EØS-avtalen er en nokså skjør konstruksjon, men den har vist seg mer robust enn mange trodde. Praksis gjennom 25 år har vist at det er ganske stort rom for å finne løsninger. Siden verken Norge eller EU ser noen gode alternativer, klarer man noen humper i veien uten at avtalen bryter sammen.

Kommentarer

kommentarer