Acer-opprøret tar av

Kamp om kraften
Innføringen av EUs tredje energimarkedspakke i norsk lov kunne endt med den sedvanlige sandpåstrøing i Stortinget, men i stedet har saken endt opp som en politisk thriller av de sjeldne.

Stridens kjerne er at Norge da vil bli underlagt EUs energitilsyn Acer, og frykten for at Norge dermed kan miste kontroll over vannkrafta har ført til et stort kraftopprør.

LOs to største forbund, Fagforbundet og Fellesforbundet, vedtok i går at også de går imot Acer. EL og IT Forbundet er allerede motstander, og dermed også LO som helhet dersom saken blir tatt opp der.

Etter det Klassekampen erfarer, ligger KrF også an til å gå imot Acer. Sp, Rødt og SV har allerede sagt nei til EUs tredje energimarkedspakke og Acer. Dermed kan det falle på Ap å avgjøre saken.

Ap-ledelsen er under et massivt press. Nå har 97 Ap-ordførere levert et opprop til stortingsgruppa der de krever nei til Acer.

Ap fikk utsatt saken
Norge har aldri tidligere brukt reservasjonsretten i EØS-avtalen mot et EU-direktiv. Aps stortingsgruppe diskuterte saken på onsdagens gruppemøte. De står fortsatt på at regjeringen må innfri seks forutsetninger for at partiet skal kunne støtte EUs tredje energimarkedspakke, blant annet at private utenlandskabler skal stoppes.

– Vi står beinhardt på alle forutsetningene, sier Aps fraksjonsleder i energi- og miljøkomiteen, Espen Barth Eide, til Klassekampen.

Komiteen skulle egentlig avgi sin innstilling i saken innen torsdag neste uke, men på gårsdagens møte fikk Ap gjennomslag for å utsette fristen til mandagen etter.

Ordførere går imot
Ordfører Ståle Refstie i Sunndal er en av initiativtakerne bak Ap-oppropet. Han er selv EØS-tilhenger og sier til Klassekampen at opprøret «ikke er en generell EØS-motstand».

– Acer-motstanden retter seg mot denne spesifikke ordningen, der man avgir styring og kontroll med det norske kraftsystemet til Acer.

Refstie knytter motstanden mot det omstridte EU-byrået med utbyggingen av utenlandskabler.

– Vi er ganske fortørnet over fraværet av god industripolitikk som føres i Norge for tida. Det legges konsekvent til rette for eksport av strøm, framfor foredling og verdiskaping i Norge. Og når du får Acer som skal styre hvilken vei strømmen skal gå over landegrensene, uten norsk politisk kontroll, så er det nok en brikke i den retningen, sier han.

– NVE-sjefen sier at Acer ikke vil ha noen en innvirkning på strømprisene?

– Det er ikke først og fremst pris som er poenget vårt, selv om jeg har vansker for å tro at harmonisering EU ikke vil føre til høyere priser i Norge. Poenget er at summen av alle avgjørelser nå går i én retning.

Ordfører Roald Aga Haug i Odda sier til Klassekampen at det er «for mange løse tråder knyttet til Acer».

– I Odda har vi brukt kraft til å lage industriprodukter i over 100 år. Og når jeg går på politiske møter, og hører folk snakke om Norge som Europas grønne batteri, da tenker jeg at man har misforstått sammenhengen mellom naturressurser og miljøeffekt. Den største miljøeffekten får man om man eksporterer fryst energi i form av metaller for eksempel.

Gry Fuglestveit er ordfører i industrikommunen Notodden.

– Jeg trenger bare å gå inn i dalen her, der de ikke har sett sola på seks måneder, så ser jeg verdien av den kraftforedlende industrien. Krafta er arvesølvet vårt. Her har vi sett verdien av å ha kontroll over krafta, sier hun og drar linjene tilbake til 1905 og den andre industrielle revolusjonen.

Aps ordførere i de større byene glimrer med sitt fravær, men med ett unntak: Eva Vinje Aurdal i Ålesund.

«Må innrømme jeg var litt i tvil om å skrive under – fordi jeg i utgangspunktet er positiv til energisamarbeid med resten av Europa. Men jeg er redd for at vi i Norge skal miste vår råderett og eierskap over egne naturressurser, og vil bli med på å sende et tydelig signal om det», skriver hun i en SMS.

Fagforbundet sier nei
Fagforbundets landsstyre bestemte i går at forbundet går mot Acer.

– Det er ikke lurt å tilslutte seg en ordning vi ikke vet hvordan vil bli seende ut om et år eller to, sier leder Mette Nord til Klassekampen.

– Tilslutningen kan være bindene og vanskelig å komme seg ut av, og det haster ikke å ta en avgjørelse. Norge og EU kan ha ulike interesser når det gjelder energi, og derfor bør vi ikke avstå suverenitet på samme måte som vi har holdt fiskeri og landbruk utenfor og valgt å stå utenfor euroen, sier forbundslederen videre.så kvitte seg med andeler i flere andre oljefelt på den norske sokkelen, ifølge Reuters.

KIlde: Klassekampen