Acer tjener ikke Norge
Energiprofessor mener Norge er bedre tjent med å stå utenfor Acer og EUs kraftregime.
Professor Øystein Noreng frykter at norsk tilknytning til EUs energibyrå kan føre til at EU styrer norsk kraftpolitikk, skriver Klassekampen.
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) vil at Norge skal tilknytte seg EUs energisamarbeid Acer, men møter skarp kritikk fra miljøvernere og kraftsosialister.
Nå hiver den profilerte energieksperten Øystein Noreng seg inn i debatten.
– Norge har hatt en vellykket kraftutveksling med andre nordiske land, og har vært en viktig grunn til Danmarks vellykkede satsing på vindkraft. Vi har allerede bygget kraftkabler til utlandet. Dette viser at Norge ikke har noe behov for Acer, mener han ifølge Klassekampen.
– Dette EU-opplegget vil bety kjøp- og salg på bilateral basis, mens det er i norsk interesse å kunne handle med hele Europa, inkludert Storbritannia, legger Noreng til.
Noreng er professor emeritus ved Handelshøyskolen BI.
Frykter energiunion
Som så ofte i debatt om EU-saker, er ikke tilhengerne og motstanderne av norsk Acer-tilknytning enige om virkelighetsbeskrivelsen. Regjeringen hevder at det kun er snakk om en fortsettelse av det allerede eksisterende samarbeidet med EU. Den mener det ikke vil innebære mindre nasjonal sjølråderett over kraftpolitikken. Motstanderne mener at dette går i retning underleggelse av Brussel og avgivelse av norsk suverenitet.
En risiko for EU-inngrep
Noreng føler seg ikke trygg på at Acer-saken vil begrense seg til teknisk samarbeid om energisektoren.
– Det kan komme tider der Norges forhandlingsposisjon svekkes. Risikoen er at EU tiltar seg myndighet og kommer med regler om for eksempel maksimums- og minimumspriser eller volum på produksjonen og andre inngrep. Derfor er ikke tilknytningen til Acer noen god idé.
– Acer-tilhengerne avviser at dette vil skje.
– Det er ingen som vet hva som vil skje i framtida, og hva de kan finne på i Brussel. Det er en dynamikk i dette, og det er ingen grunn til å ta sjansen, sier han.
Noreng hevder at EUs energipolitikk handler om mer enn frihandel, og at Norge har andre interesser enn mange av medlemslandene.
– Opprinnelig var dette et påfunn fra en del østeuropeere med brodd mot Russland. Derfor vil de ha et felles forhandlingsopplegg for å kjøpe seg gass. Fra norsk side ser jeg ikke noen god grunn til å støtte dette, sier han.
EUs tredje energimarkedspakke, der norsk underleggelse av Acer bare er ett av punktene, inneholder også regler for gasshandelen. Den erfarne professoren mener at Norge ikke er tjent med en sterkere EU-kontroll over markedet.
– EU vil ha norsk kraft til Nord-Europa framfor å bygge gassledninger til Sør-Europa. Det hindrer vår mulighet til å selge gass til land som Spania og Italia, sier han.
– Direktivene er klassifisert som EØS-relevante. Kan ikke konsekvensene bli store ved å si nei?
– Hvorfor skal vi være så redde? Hvem boikotter norsk vannkraft? De har særlig behov for vår kraft fordi den kan utfylle deres vindkraft renslig, billig og fleksibelt.