Slik endte statsbudsjettet for fornybarnæringen

Finanskomiteen avga sin innstilling til statsbudsjett for 2018 i forrige uke. Her følger en teknisk oversikt over de endringene som berører vår næring, skriver Energi Norge i en oversikt.

Ordinær selskapsskattesats
Reduseres fra 24 til 23 prosent i 2018, som foreslått av regjeringen.
Vannkraftskatten

Grunnrenteskatten økes fra 34,3 til 35,7 prosent. Sp foreslo at satsen skulle settes til 35,0. SV og MDG foreslo en provenynøytral omlegging der friinntektsrenten økes til 2,5 prosent + prisvekst. Provenynøytralitet vil oppnås gjennom økt sats. Det finnes ulike varianter hva friinntektsrenten angår: Ap viser til sitt alternative budsjett der de foreslår å øke friinntektsrenten til 2,5 prosent + inflasjon. V forslo i sitt alternativ å øke friinntektsrenten med 1 prosentpoeng.

Eiendomsskatt – kapitaliseringsrenten
Flertallet tar regjeringens omtale i budsjettforslaget til orientering, det vil si ingen endring i dagens sats på 4,5 prosent eller i antall år som benyttes i beregningen. Ap viser til sitt alternative budsjett der de foreslår en reduksjon til 4 prosent. Sp er sterkt uenig i departementets vurdering og viser til sitt alternative budsjett der de foreslår å redusere satsen til 3 prosent.

Eiendomsskatt på produksjonslinjer
Flertallet (H, FrP, V og KrF) slutter seg til regjeringens forslag. Ap og Sp er sterkt uenig: «Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til forslaget som innebærer en endring av gjeldende grensesnitt mellom nett og produksjon, et grensesnitt som har ligget fast siden 1960. En gjennomgang av forslaget viser at det gir ulike konsekvenser for hhv. stor vannkraft (redusert verdi), småkraftverk (økt verdi) og vindkraft (ingen effekt). For å unngå slike utilsiktede og tilfeldige konsekvenser mener disse medlemmer at gjeldende rett må videreføres, slik at produksjonslinjer likestilles med andre nettanlegg i eiendomsskattesammenheng.»

Eiendomsskatt på verk og bruk
På dette punkt ble det endringer i forhold til regjeringens forslag ved at også nettanlegg (i tillegg til vann- og vindkraftverk) holdes utenfor forslaget om fritak for eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner. Det var en del av avtalen mellom regjeringen og V og KrF: «Flertallet viser til at avtalen innebærer at master og linjer i transmisjonsnettet og nettanlegg ilegges fortsatt eiendomsskatt. Intensjonen er at alle anlegg i kraftnettet skal eiendomsbeskattes etter de reglene som gjelder for slik eiendom i dag. Det vil si at master, linjer, jord- og sjøkabler samt transformatorer mv. i kraftnettet skal reguleres av gjeldende regler for verdsettelse og avgrensning av eiendomsskattegrunnlaget.»
Innsyns-, klage- og søksmålsrett

…for kommunene i skattesaker om verdsetting av kraftanlegg.
I budsjettforslaget fraråder departementet, etter en vurdering av høringsinstansenes merknader, at det innføres innsyns- og klagerett. Departementet redegjør likevel for hvordan innsyns- og klageretten kan utformes dersom Stortinget ønsker å vedta slike regler. Departementet opplyser at de anser anmodningsvedtaket som fulgt opp gjennom dette. Det framgår at «Komiteen tar omtalen til orientering», og Energi Norge forstår det slik at det dermed ikke blir innført noen innsyns- og klagerett i denne omgang.

Et mindretall mener det må innføres innsyns- og klagerett: «Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne mener kommunene må sikres innsyns- og klagerett for fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget og grunnlaget for naturressursskatt. Disse medlemmer viser til at det må etableres regler som sikrer kommunene grunnleggende rettssikkerhet. Disse medlemmer mener det er unødvendig tids- og ressursbruk at kommunene må ta ut søksmål for å få innsyn, og dermed belaste rettsapparatet med saker som burde fått sin avgjørelse på forvaltningsnivå. Disse medlemmer mener det i tillegg til Finansdepartementets forslag til regler fremsatt i årets forslag til statsbudsjett, også må utarbeides regler for kommunenes innsyns-, klage- og søksmålskompetanse i saker om naturressursskatt. Disse medlemmer fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til regler om innsyns-, klage- og søksmålskompetanse i saker om naturressursskatt.»
Elavgiften

Prisjusteres fra 16,32 til 16,58 øre/kWh i 2018. Lav sats holdes uendret på 0,48 øre/kWh. Verdt å merke seg er at fritak for elavgift for solceller nå er formulert i avgiftsvedtaket § 2 bokstav l. Det gis fritak for avgift på kraft som «er produsert i solceller og brukes direkte av produsenten selv».
Differensiert arbeidsgiveravgift

Gjeninnføres fra 2018.

Kilde: Energi Norge

Kommentarer

kommentarer