Kraftnettet i Norge tåler ikke at alle skal komme hjem fra jobb og lade elbilen sin

Kraftnettet må enten betydelig forsterkes, eller må energiuttaket fordeles utover et lengre tidsspenn.

Bildet presenteres i det statlige foretaket Enovas markedsutviklingsrapport:

I en tid der stadig mer av norsk sokkel blir elektrifisert, landstrømanlegg popper opp langs kysten, og elbilene utgjør en større del av bilparken, vil fremtidens energibehov avhenge av nye løsninger. Dagens kraftnett vil ikke tåle at alle skal sette bilen sin på lading samtidig.

Utviklingsdirektør i Enova, Øyvind Leistad, sammenligner det med dusjing.

– Hvis alle dusjer samtidig, vil trykket i vannet være lavere. Det er nok vann i dammen til at alle kan dusje, men tykkelsen i rørledningen gjør at det er begrenset hvor mye vann som kommer igjennom. Da synker trykket. Spørsmålet er da om vi kan få folk til å dusje til ulik tid, sier han allegorisk.

Enova mener løsningen ligger i forbrukermønsteret, eller i teknologi som kan forandre energiuttaket.

Et eksempel kan være å hente strøm utenfor «rushtid», lagre den lokalt i et batteri, før man bruker den når det trengs.

– Vi tror at mange bekker små gjør en stor å. Forbruksmønstrene kan endre det store bildet, sier han.

Effektbehovet øker jevnt, og siden 2012 har maskimalt effektuttal økt noe raskere enn energibruk. “Befolkningsvekst, økt bygningsmasse, elbiler, elektrifisering av sokkelen, mer kraftkrevende industri, eksempelvis datasentre, og landstrømanlegg til batteridrevne maritime fartøy vil bidra til høyere energi- og effektbehov framover”, heter det i rapporten.

Batterier kan være løsningen
Odne Stokke Burheim er professor i energilagring på NTNU, og forsker på batteriteknologi. Han har ikke lest selve rapporten, men får innholdet referert av Sysla.

Burheim forteller at nettleien i Norge i dag utgjør mye av strømregningen, og at en løsning med batterier kan løse problemene som Enova tegner opp.

– Man kan ha et såkalt lokalt fordelingsnett. Se for deg at ti husstander deler på en batteripakke som enten lagrer strøm fra solceller på taket, eller henter billig strøm om natten. Da får man energi utenfor tidspunkt der alle vil bruke energi, og kan bruke det når man trenger det, sier han.

Mangler kompetanse 
Hvis man har et solcellepanel på taket, vil panelet produsere strøm som enten må brukes med en gang, eller sendes til et annet sted. Sendes den ut på strømnettet kan man «selge» strømmen for 30 øre, og kjøpe den tilbake for 25 øre. Det høres gunstig ut, men da må du også betale for nettleie når strømmen skal tilbake.

– Jeg har beregnet at det vil koste mellom 30 og 60 øre per kilowattime å lagre strøm fra solceller på taket. Det gjør at det kan konkurrere mot nettleie, sier Burheim,

Prisbarrieren er dermed brutt, ifølge ham. Derimot har innovatører en del å gå på, før dette blir rullet ut til forbrukermarkedet, mener Burheim.

– Med dagens elektrisitetsproduksjon har elnetteiere tilrettelagt for å legge solceller på taket, men det er ikke like mye støtte for å ha en lokal batteribank. Det kan virke som det er snakk om en blanding av kompetanse og at Lionebatterier først nå er billige nok til å konkurrere med nettleieprisen.

Enovas rapport peker i år som i fjor på at Norge er dårligst i Norden på innovasjon.

Bygger ut for 140 mrd.
Leistad i Enova understreker at det ikke vil bli mørkt i Norge dersom utviklingen fortsetter, men at utviklingen går utover forsyningssikkerheten.

– Vi har et veldig sterkt og godt kraftnett i Norge, og de neste fem til ti årene vil vi bygge ut det norske kraftnettet for 140 milliarder kroner. Spørsmålet hele bransjen stiller seg er derimot: Neste gang vi blir nødt til å bygge ut – går det an å se etter billigere alternativer, spør Leistad, før han svarer seg selv:

– «Gamechangeren» er at vi fulldigitaliserer det norske kraftsystemet, og får tilgang på data og styringsmuligheter vi ikke har hatt før. Løsningen ligger i IKT, hvor det skjer en rask innovasjon og er billigere enn å bygge ut med stål, betong, aluminium og kobberledninger.

Kommentarer

kommentarer