Enighet om redningsplan i Norske Skog
Norske Skog melder onsdag at de ulike kreditorgruppene i det konkurstruede papirkonsernet er enige om en redningsplan. Men forslaget mangler fortsatt tilstrekkelig støtte.
Det kriserammede papirkonsernet Norske Skog melder onsdag at de ulike kreditorgruppene i selskapet er blitt enige om en refinansieringsløsning som kan redde selskapet fra konkurs, melder NRK.
Enigheten innebærer at de usikrede långiverne får litt mer enn det de fikk i styrets siste redningsplan og at aksjonærene og de sikrede långiverne får noe mindre.
Etter første steg i refinansieringen blir eierandelene i selskapet fordelt slik:
- Sikrede obligasjonseiere får 90,75 % (mot 91 prosent i styrets forslag)
- Usikrede obligasjonseiere får 6,75 prosent (mot 6,3 prosent i styrets forslag)
- Aksjonærer får 2,5 prosent (mot 2,7 prosent i styrets forslag)
Utover at denne fordelingen av eierandeler etter første steg i rekapitaliseringen endres, er det ingen endringer i de andre elementene av den redningplanen Norske Skog presenterte forrige onsdag.
Redningsplanen har støtte blant de viktigste grupperingene, men har fortsatt kun støtte fra 50 prosent av de usikrede kreditorene.
– Både styret og administrasjon er meget godt fornøyd med at vi har lykkes i å forene hovedkreditorene i en felles løsning som er god for alle involverte, og som definitivt legger grunnlaget for videre drift av konsernet i sin nåværende form, skriver styreleder Christen Sveaas i en epost til DN.
Ikke garantert støtte
Investorene jubler over nyhetene om enighet rundt redningsplanen og sender Norske Skog rett opp på Oslo Børs. Aksjen steg umiddelbart og er opp rundt 50 prosent på gladmeldingen fra selskapet.
Men med lanseringen av denne reviderte versjonen av redningsplanen utsettes fristen for å akseptere refinansieringsløsningen til onsdag 25. oktober klokken 17.
For å få gjennomslag for redningsplanen trenger Christen Sveaas og resten av Norske Skog styret støtte fra 75 prosent av obligasjonseierne i hvert enkelt obligasjonslån. I onsdagens melding fra selskapet står det at foreløpig kun 50 prosent av de usikrede obligasjonseierne har indikert vilje til å støtte forslaget. Selskapet melder samtidig at 80 prosent av de sikrede obligasjonseierne støtter forslaget.
– Nå oppfordrer jeg alle obligasjonseiere til å gi deres aksept til det nye rekapitaliseringsforslaget slik at de påkrevde akseptgrensene kan bli nådd, sier Christen Sveaas i onsdagens børsmelding.
Intens dragkamp
Norske Skog la onsdag i forrige uke frem et nytt forslag for refinansieringen av det konkurstruede selskapet. Både selskapets ledelse og styre har vært tydelige på at dersom dette forslaget ikke blir akseptert, vil det trolig bety konkurs for Norske Skog. Kort tid etter at forslaget ble presentert kunne imidlertid DN melde at de usikrede kreditorene, den såkalte juniorgruppen, allerede har avvist det nye forslaget.
– Forslaget er allerede avvist av juniorgruppen og styret fikk beskjed om dette både før og etter at forslaget ble offentliggjort, sa en talsperson for juniorgruppen til DN sent onsdag ettermiddag.
Torsdag kveld kom den første offentlige bekreftelsen på at juniorlångiverne vil gjøre alvor av sine trusler. Den største eieren av usikret gjeld i det kriserammede papirkonsernet, forvalter James Bennett og hans fond, varslet da at de vil stemme imot redningsplanen.
Bennett opplyste selv at han har en eierandel på henholdsvis 40 og 50 prosent i to av Norske Skogs usikrede obligasjonslån. Dette gjør Bennett stor nok til å alene blokkere redningsplanen, som krever støtte fra tre fjerdedeler av eierne i hvert eneste lån.
–Stemmer de imot betyr det konkurs
Styreleder Christen Sveaas i Norske Skog viste onsdag kveld ikke mye forståelse for de usikrede obligasjonseierne og advarte mot konsekvensene av å stemme imot styrets redningsplan.
– Stemmer de imot går selskapet konkurs og juniorkreditorene får null, sa Sveaas til DN.
Han mener at juniorgruppen har fått omtrent alle sine krav innfridd, og at styrets nye redningsplan utgjør et vesentlig forbedret forslag for juniorene, som seniorkreditorene har gått med på.
– Det er ikke slik at man bare kan kreve og kreve, særlig ikke når alternativet er null. Juniorkreditorene har fått gjennomslag for mye nå, og jeg håper virkelig de tar til fornuften og stemmer for dette forslaget, sa Sveaas til DN.
Langvarig dragkamp
Norske Skogs långivere har de siste ukene forhandlet videre på overtid om hvordan verdiene i det konkurstruede papirkonsernet skal fordeles. Fristen for å finne en refinansieringsløsning som kan redde det gjeldstyngede selskapet fra konkurs er blitt utsatt syv ganger i løpet av de siste to ukene.
Den totale gjelden i Norske Skog var ved utgangen av andre kvartal 2017 på 10,7 milliarder kroner, mens egenkapitalen var negativ med 558 millioner kroner. Det er derfor långiverne som i hovedsak har hatt kontrollen over selskapets skjebne.
Dragkampen om verdiene i Norske Skog har stått mellom de långiverne som har sikret seg pant i selskapets syv papirfabrikker (seniorgruppen), og de långiverne som ikke har slik sikkerhet for sine utlån (juniorgruppen). På begge sider er store internasjonale hedgefond dominerende aktører.
Har kranglet om verdsetting og oppside
Seniorgruppen har allerede tatt kontroll over datterselskapet Norske Skog as for å sikre sitt pant i papirkonsernets fabrikker. Tidligere Norske Skog-sjef Sven Ombudstvedt er nå en sentral rådgiver for denne seniorgruppen og er blitt satt inn som styreleder i Norske Skog as for å påse at seniorenes verdier ikke forspilles.
Det største stridsspørsmålet i forhandlingene har vært hvor mye de ulike kreditorene skal bli sittende igjen med etter at rekapitaliseringen er fullført. Partene har også vært uenig om hvor mye ny kapital som skal tilføres selskapet, hvem som skal bidra med denne kapitalen, og til hvilken verdsetting kapitalen skal tilføres.
Et annet avgjørende stridsspørsmål har vært hvorvidt det skal utstedes såkalte «warrants», det vil si kjøpsopsjoner med lang løpetid, til de usikrede kreditorene. Juniorgruppen har ønsket seg denne typen opsjoner for å sikre seg en større del av oppsiden dersom Norske Skog gjør det bra i årene etter restruktureringen.(Vilkår)
Norske Skog i krise
Etablert: 1962.
Virksomhet: Produserer avis- og magasinpapirer.
Antall ansatte: 2500, hvorav 940 i Norge.
Administrerende direktør: Lars Sperre (41).
Styreleder: Christen Sveaas (61).
Aktuell: I krise etter store oppkjøp ved tusenårsskiftet. Egenkapitalen er tapt. Kreditorene vurderer forslag fra ledelsen som kan tilføre selskapet kapital.
Rentebærende gjeld: 6,6 milliarder kroner ved utgangen av juni.
Børsverdi: Rundt 170 millioner kroner.
Hovedaksjonærer: Kistefos (12,8 prosent), Bertel O. Steens Ses (4,36 prosent) og Astrup Fearnley (tre prosent).
Fristen for å akseptere styrets redningsplan går ut torsdag 19. oktober.
Dette er partene i kampen om Norske Skog
Långiverne:
Norske Skog har en stor gjeld på over ti milliarder kroner, og egenkapitalen er for alle formål tapt. Det er långiverne som nå har kontrollen over selskapet. Den pågående dragkampen om papirkonsernets skjebne er i stor grad en stillingskrig mellom seniorer og juniorer.
Seniorgruppen – de med pantesikkerhet
De viktigste aktørene i denne gruppen er de fem internasjonale forvaltningsselskapene Oceanwood Capital Partners, GSO Capital Partners (et datterselskap av finanskjempen Blackstone), Cyrus Capital, Blue Bay Capital, og Sampo. Dette er investorene som eier en sikret obligasjon på 290 millioner euro som ble utstedt i 2015, og som eier kredittfasiliteten på 100 millioner euro som ble opprettet i 2016.
Juniorgruppen – de uten pantesikkerhet
Dette er investorene som eier alle de usikrede obligasjonene utstedt av Norske Skog. Flere av dem er internasjonale forvaltningsselskaper spesialisert på investeringer i kriserammede selskaper. Ifølge nyhetsbyrået Debtwire består juniorgruppen blant annet av Contrarian Capital, Halcyon og Blackrock. Hedgefondet Restructuring Capital Associates og deres partner Bennett har stått frem som den største eieren av usikret gjeld i Norske Skog.
Aksjonærene:
Egenkapitalen i Norske Skog er for alle formål tapt. Ved utgangen av andre kvartal 2017 hadde konsernet en negativ egenkapital på 558 millioner kroner. For å få gjennomslag for en refinansieringsplan, er imidlertid långiverne avhengig av aksjonærenes støtte, og dermed blir aksjeeierne i Norske Skog en viktig brikke i spillet. Milliardær og investor Christen Sveaas kjøpte seg i midten av august opp til å bli største aksjonær gjennom sitt investeringsselskap Kistefos. Sveaas ble senere samme måned valgt til ny styreleder i selskapet.
De største aksjonærene i Norske Skog er i dag: Kistefos (Christen Sveaas) med 12,8 prosent, SES as (Bertel Otto Steen) med 4,3 prosent, Astrup Faernley as med 3,04 prosent, Fiducia as (Jon-Aksel Torgersen) med 2,2 prosent og Allskog BA med 1,9 prosent.
Kommentarer
Om forfatteren
