Grunnla Norske Skog – blir sittende igjen med smuler

Det som i dag er Norske Skog så dagens lys som NordenfjelskeTreforedling i 1962, da skogeiernes organisasjoner grunnla selskapet.

I dag er skogeierne fortsatt blant eierne i den gjeldstyngede papirprodusenten, men eierandelene er ikke lenger veldig store, og heller ikke verdt særlig mye, skriver E24.no.

Denne uken la styreleder Christen Sveaas frem forslaget som skal redde Norske Skog. Alternativet til redningsplanen er konkurs, var den krystallklare meldingen fra Sveaas.

Papirgigantens skjebne kan dermed avgjøres om kort tid. Kreditorenes frist for å vurdere forslaget løper ut neste fredag.

Blir planen avvist av kreditorer eller aksjonærer, og Norske Skog melder oppbud, tar trolig de internasjonale fondene som har pantesikkerhet for sine lån over konsernets syv fabrikker, inkludert de to anleggene Saugbrugs og Skogn.

Ettersom verdiene til dagens eiere i realiteten er tapt vil skogeierne, som resten av aksjonærene, kun sitte igjen med smuler, uansett om Norsk Skogs kriseløsning går gjennom eller ikke.

Ekspert tror kreditorene vil akseptere Norske Skogs kriseforslag

– Kamp om verdier
Skogeierorganisasjonen AT Skog er blant dem som har vært med siden starten i Norske Skog.

– I etterpåklokskapens navn kunne en sikkert solgt seg ut tidligere. Men vi har vært inne som strategiske eiere, ikke først og fremst finansielle. Vi driver med tømmeromsetning, ikke aksjespekulering, sier styreleder Olav A. Veum til E24.no.

– Vi har i perioden også tatt en ganske betydelig aksjegevinst, slik at vårt samlede engasjement, inkludert utbytte, har vært lønnsomt for AT Skog, understreker han.

Etter langvarige forhandlinger og flere utsettelser ble planen som kutter gjelden med seks milliarder kunngjort mandag.

Gjelden skal i forslaget bli omgjort til aksjer, noe som resulterer i at kreditorene med pantesikkerhet får et aksjeeierskap på 94 prosent og kreditorene uten pantesikkerhet får 4 prosent. Dagens aksjonærer sitter igjen med to prosent av selskapet.

Veum har tro på at lønnsomhet i fabrikkene gjør at driften fortsetter uansett utfall i kampen om verdiene.

– Dette er en kamp om verdier, det vi ser. Det betyr at det ligger lønnsomhet i bunn her. Og vi ser for oss at det uansett utfall av den runden som er nå, vil være interesse for å opprettholde driften på anleggene Norske Skog har.

Sveaas om Norske Skog-kreditorer: – Nå må de bestemme seg i løpet av ti dager. Take it or leave it

– Vi ser for oss at Norske Skog på et eller annet tidspunkt vil være et selskap som har funnet en ny struktur og en annen gjeldsbelastning, og mest sannsynlig en annen eiersituasjon enn i dag, sier han.
Viktig kjøper av tømmer
For skogeierne er det ikke bare finansielle verdier som har vært i spill. Enda viktigere er det at fabrikkene fortsetter driften.

– Det er Norske Skog som aktør i den norske skog- og treindustrien som er det viktigste for oss, sier, sier Veum i AT Skog.

Norske Skog, en av verdens største produsenter av avis- og magasinpapir, er nemlig en viktig kjøper av tømmer og trevirke fra norske skoger.

Ifølge tall fra SSB ble det hugd 10,3 millioner kubikkmeter tømmer som selges til industri i fjor.

Veum sier 1,25 millioner kubikkmeter gikk til anleggene til Norske Skog, altså en andel på 12 prosent. I tillegg kommer biprodukter fra sagbrukene.

– Norske skogeiere tjener definitivt mest på å levere tømmer til sagbrukene, men nesten halvparten av dette blir til flis som også er avhengig av bedrifter som Norske Skog. I sum er Norske Skog sine anlegg svært viktige nasjonalt, men superviktige regionalt, sier styrelederen.

Ombudstvedt: – Vil kunne støtte forslaget

Tapte på nedleggelse
Norske Skog har i dag to norske fabrikker igjen, Saugbrugs i Halden og Skogn i Nord-Trøndelag.

– Vi står ikke uten alternativ hvis dette skulle forsvinne. Fra 2006 og frem til i dag har vi mistet mye av denne type industri. Og dette tømmeret finner veien til eksport. Vi eksporterer allerede cirka 40 prosent av volumet i dag, sier styrelederen.

– Men det representerer et betydelig tap, sier han.
Skulle fabrikkene i verste fall forsvinne frykter Veum økte kostnader for å frakte tømmeret frem til markedet. Da cellulosefabrikken på Tofte ble nedlagt kostet det skognæringen dyrt, ifølge styrelederen.

– For skognæringen, altså både trelastindustrien og skogeierne, har vi beregnet et tap på rundt 400 millioner kroner i året, på grunn av økende transportkostnader. Det må fraktes mye lenger og da øker kostnadene.