Biogass fra avfall og gjødsel kan dekke behovet til alle bussene i Norge
Bioenergi som kommer fra andre kilder enn skog har et potensial på 5 TWh, viser en ny rapport. Det er mer enn nok til å dekke energibehovet til hele bussparken i Norge.
Samlet kraftproduksjon fra vindkraft i Norge i 2016 var på 2,1 TWh. Biodrivstoff som kommer fra blant annet avfall og gjødsel har et potensial som er over dobbelt så stort som dette, ifølge en rapport som Østfoldforskning har gjennomført på oppdrag fra NVE.
– Totalt er det rundt 17.000 busser i Norge, med et dieselforbruk tilsvarende cirka 2,5 TWh. Vi har kartlagt et biogasspotensial på det dobbelte, sier Anne Vera Skrivarhaug, avdelingsdirektør i energiavdelingen i NVE.
Det betyr at biogass fra endre kilder enn skog kan dekke energibehovet til hele den norske bussparken.
– Riktig klimatiltak
Rapporten undersøker potensial og klimaeffekter for bioenergi fra blant annet husdyrgjødsel, avløpsvarme, alger og slam fra fiskeoppdrett. Tidligere har bioenergi fra skog vært analysert.
– Vi bruker veldig lite bioenergi fra andre kilder enn skog i dag, og har ikke tatt i bruk potensialet som ligger der. Det har vært mye debatt rundt hvor klimavennlig skogbasert biomasse egentlig er. Vi ville se på mulighetene for ikke-skogbasert bioenergi, og ser at det er et veldig riktig klimatiltak for å erstatte fossilt drivstoff i transportsektoren først og fremst, sier Skrivarhaug.
Bioenergi som kommer fra andre kilder enn skog kan bidra til å oppnå regjeringens mål for bruk av biodrivstoff til transport i Norge, ifølge rapporten.
Opp til 33 TWh
Energipotensialet til de ulike kildene til biomasse er anslått i denne tabellen.
| Maksimalt potensial (TWh) | Realistisk potensial (TWh) | |
|---|---|---|
| Våtorganisk avfall fra husholdninger | 0,3 | 0,2 |
| Våtorganisk avfall fra næringer, inkludert fiskeslam | 0,8 | 0,4 |
| Sidestrømmer fra landbruket | 2,9 | 1,6 |
| Makroalger | 21,1 | 0,1 |
| Husdyrgjødsel | 7,5 | 2,5 |
| Avløpsslam | 0,4 | 0,2 |
| Sum | 33 | 5 |
Det maksimale potensialet er regnet ut fra areal eller mengder som er tilgjengelig ganget med energiinnhold, mens det realistiske potensialet blant annet er basert på hvor modne ulike teknologier er.
Tang og tare
Som tabellen viser, er det stort sprik mellom realistisk og antatt potensial når det gjelder makroalger. Årsaken er at storstilt produksjon av makroalger, som tang og tare, ligger markedsmessig og teknologisk frem i tid.
– De 5 TWh vi har anslått er realistisk å oppnå, men det teoretiske potensialet er mye større. Når det gjelder for eksempel algeproduksjon, så må det mer forskning til. Det er bra om vi får forskningsinstitusjoner til å se nærmere på muligheten for å hente mer fra alger, sier Skrivarhaug.
Hun viser til at Forskningsrådet lyser ut nye midler gjennom sitt program EnergiX, og håper forskning på alger kan komme med der.
– For å hente ut det fulle potensialet, må det forskes mer, slik at vi får ned kostnadene på teknologien som skal til.
Kommentarer
Om forfatteren
