Slik skal staten lagre CO₂

Statens milliardprosjekt for å fange og lagre CO₂ begynner å ta form. Gassnova-direktør Trude Sundset tror det kan skape forretningsmuligheter.

Gassnova-direktøren har en krevende oppgave foran seg.

Hun skal unngå en repetisjon av den avblåste «månelandingen» på Mongstad.

Staten brukte 7,4 milliarder kroner på Mongstad før det til slutt la ned fangstprosjektet for CO₂ i full skala i 2013.

Nå forsøker staten på nytt med fangst og lagring av CO₂ fra industrien, og det er Gassnova-direktør Trude Sundset som leder arbeidet.

Yara, Norcem og Klemetsrudanlegget søker nå om å få gå videre med sine fangstprosjekter, og Statoil har søkt om å få lagre CO₂-en.

Sundset er overbevist om at det ambisiøse prosjektet kan lykkes.
– Vi gjorde en mulighetsstudie ferdig i juli 2016. Den fortalte oss at det var teknisk mulig å gjøre det. Vi så ingen spesielle hindringer teknisk, og det hadde en pris som var lavere enn det vi har sett tidligere, sier Sundset til E24.

– Det betyr ikke at det er billig. Det koster penger, men det går til noe vi mener det er fornuftig å kunne investere i, sier hun.

– Er dette en forretningsmulighet for Norge, eller først og fremst et symbolprosjekt?

– Jeg er ingeniør, så jeg liker best å tenke på mulighetene for industriutvikling og verdiskaping. Det er også en mulighet for Norge til å vise at vi er ledende innen dette feltet, sier Sundset.

Kilder: Regjeringen skrinlegger Mongstad-planer

Koster milliarder
– Er du sikker på at vi kan unngå et nytt Mongstad, og få kostnadene ned nok til at dette prosjektet kan gjennomføres?

– Jeg tror vi skal være realistiske på at det vil koste en del, det første anlegget. Men jeg kan ikke forstå hvorfor vi ikke skal få det til innenfor den rammen vi har satt, sier hun.

Kostnaden for prosjektet er regnet til 12,6 milliarder kroner, men usikkerheten gjør at regningen kan bli enda høyere. I tillegg kommer det også driftskostnader på et par hundre millioner kroner i året.

– Dette er estimater på pluss-minus 40 prosent, så det er en viss usikkerhet i beløpene. Dette er noe aktørene selv har kommet opp med, og så er spørsmålet hvor mye egenandel vi kan få inn. Men jeg tror staten er innstilt på å ta en betydelig andel, sier Sundset.

Her skal CO₂ fanges
Selve CO₂-fangsten skal skje ved ett eller flere av disse industrianleggene:

• Norcems sementfabrikk i Brevik
  
• Yaras ammoniakkfabrikk på Herøya i Porsgrunn
  
• Energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud, som drives av Klemetsrudanlegget AS, heleid av Oslo kommune

Etter at CO₂-en er fanget, må klimagassen også lagres et sted, for å unngå at den bidrar til drivhuseffekt og global oppvarming.

Også her må staten bidra, siden det ikke finnes noen infrastruktur for CO₂-lagring.

Statoil vil lage hydrogen

Slik skal CO₂ lagres

Det er en rekke ledd i statens ambisiøse milliardprosjekt.

• fangst av CO₂ i opptil tre industrianlegg
  
• transport av CO₂, trolig med skip
  
• mellomlagring et sted på Vestlandet (trolig Mongstad hvis Statoil blir operatør)
  
• pumping av CO₂ gjennom rør til et injeksjonspunkt i en formasjon på norsk sokkel

Flere aktører har gjort utredninger i forbindelse med prosjektet.

Gassco har gjort en studie av skipstransport av CO₂ med bistand fra Larvik Shipping AS og Knutsen OAS Shipping AS, og Statoil har studert muligheten for CO₂- lagring tre ulike steder på norsk kontinentalsokkel.

Flere vil bli operatør
Statoil sa nylig at selskapet ville søke om å bli operatør for CO₂-lagringen, og at selskapet også ville vurdere å begynne med konvertering av gass til hydrogen, kombinert med CO₂-lagring, noe som kan gjøre gassen klimanøytral.

Sundset sier at det er flere enn Statoil som har meldt seg på i kampen om å få bli operatør for lagringen.

– Ja, det er det. Men jeg kan ikke si hvem. Vi trenger bare ett lager til å begynne med, så derfor blir det bare en operatør. Men det som hadde vært fint var om flere var interessert i å bli med på et slikt lager, gjerne i form av et partnerskap, sier hun.

Det er aktørene selv som skal utvikle og drive anleggene, og de skal derfor selv velge teknologi og leverandøren av denne, ifølge Gassnova.

Mener gassbransjen har mislyktes

– Vi har sagt til disse industriaktørene at deres ansvar er å fange CO₂-en og få den i en form som gjør at den kan lagres på kai der skip kan komme og hente den. Så de har ansvar frem til det punktet, og så tar staten et ansvar for å etablere transport og lagring, sier Sundset.

– Det betyr ikke at staten ta alle kostnader og gjøre det selv, men den vil sørge for at det blir en hel verdikjede, slik at disse aktørene kan holde på med det de kan, som er å fange CO₂ fra egne utslipp, og slippe å tenke på hele verdikjeden, sier hun.

FOTO: HELGE HANSEN, GASSNOVA

Kan droppe prosjekter

Staten har mulighet til å droppe noen av de tre fangstprosjektene dersom aktørene ikke lykkes med CO₂-fangsten, eller det blir for dyrt.

– Vi er i ferd med å sette ut kontrakter på konsept- og forstudie-fasen. Konseptstudiene vil foregå til sent på høsten 2017, og så vil vi gå over i FEED-fasen, altså detaljstudier. Vi skriver en avtale for dette slik at prosjektet ikke stopper opp, noe som ville være veldig uheldig, sier Sundset.

– Så vi har en sammenhengende fase frem til staten kan ta sin investeringsbeslutning på enten ett, to eller tre anlegg, i løpet av våren 2019 slik som planen nå foreligger, sier hun.

IEA-sjefen: Lav appetitt for karbonfangst

CO₂-fangst går tregt
Globalt går det tregt med prosjektene for å fange CO₂, men ifølge FNs klimapanel blir det vanskelig eller umulig å nå klimamålene fra Paris uten denne teknologien.

– Den fortsatte mangelen på storskala karbonfangst og – lagring truer 2030-målene og de langsiktige Paris-målene om netto negative utslipp, skriver blant andre Glen Peters ved Cicero senter for klimaforskning i en artikkel i Nature Climate Change.

De tre norske prosjektene kan redusere rundt 1,5 millioner tonn per år, ifølge Gassnova.

Men globalt må det fanges 4.000 millioner tonn CO₂ i året for å begrense global oppvarming til to grader over førindustrielt nivå, ifølge IEA. Eksisterende fangstprosjekter har en kapasitet på bare 40 millioner tonn per år, ifølge en rapport fra det globale CCS-instituttet i Australia.

– Når jeg ser på det som skjer i det virkelige livet, ser jeg ikke noen stor appetitt for karbonfangst og -lagring, sa IEA-direktør Fatih Birol til E24 i desember.

Et viktig spørsmål er om andre vil følge etter hvis Norge går foran for å utvikle teknologi.

Men dette er svært usikkert, og statens fangstprosjekt er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt, ble det nylig slått fast i en kvalitetssikring fra Atkins og Oslo Economics.

Fersk rapport: CO₂-fangst er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt

– Er helt overbevist
Men Sundset mener at noen må utvikle teknologien hvis klimamålene skal nås, og at Norge har de riktige forutsetningene, inkludert tilgang på kapital og kunnskap.

– Jeg er helt overbevist om at vi lykkes. Teknologien er der og vi vet hva vi skal gjøre. Det er aldri enkelt å bygge ut ny teknologi og sette sammen en ny verdikjede, men vi har alle forutsetninger for det i Norge, sier Sundset.

– Og så må vi jobbe hardt for å drive ned kostnadene, legger hun til.

– Hva sier du til argumentet om at dette ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt?

– Hvis du tror på Parisavtalen, så har du egentlig ikke noe valg. Du kan ikke gjøre bare fornybart. Alle scenarioene fra FNs klimapanel sier at du må ha et betydelig innslag av karbonfangst og – lagring for å nå togradersmålet, og i alle fall 1,5-gradersmålet, sier Sundset.

– Vi kommer til og med til å trenge negative bidrag, og da er karbonfangst- og lagring en veldig god løsning. For eksempel på Klemetsrud som er fyrt 60 prosent med biodrivstoff, så vil det faktisk bidra negativt direkte. Det er viktig å merke seg, sier hun.

Kommentarer

kommentarer