Venter lave strømpriser
Strømprisene blir trolig lave i mange år, til glede for forbrukerne og industrien, men ikke for kraftkommunene, ifølge Pareto Securities.
– Vi kommer til å drukne i kraft fremover, sier kraft- og fornybarsjef Lars Ove Skorpen i Pareto Securities til E24.
– Industrien bør jo klappe, og forbrukerne bør klappe, for vi har fått superlave strømpriser, sier Skorpen.
Målt i norske kroner steg fjorårets strømpriser omtrent med en tredjedel, men bare til rundt 25 øre kilowattimen, som fortsatt er et svært lavt nivå historisk sett.
Forventer massedød i strømbransjenKrevende for kraftkommunene
Strømprisen skaper hodebry for kraftkommunene, som trolig må vente seg lavere utbytter fra kraftprodusentene de eier.
– Det gjør at resultatene er lave for 95–96 prosent av produksjonen i Norge, som er vannkraft som er kommunalt eid, som gjør at kommunene får mindre utbytte av dette, og som til slutt gjør at innbyggerne får lavere avkastning, sier Skorpen.
Lavere kraftpris påvirker også den skattemessige verdien av vannkraftverkene.
For kommunene og kraftbransjen er det dermed liten grunn til å feire, sier Skorpen.
– Sommeren 2008 hadde vi over 50 øre, nå skal vi altså gjennom fem-seks år hvor prisen er ned mot 20 øre kilowattimen, sier han til E24.
For selskaper som bruker mye strøm, som Norsk Hydro, er det derimot en god tid til å sikre seg gode, langsiktige strømavtaler, legger han til.
– Det er klart det er en krevende situasjon, sier Oluf Ulseth til E24.
Han er administrerende direktør i Energi Norge, som organiserer selskaper i kraftnæringen, og påpeker at kraftbransjen står foran mange og store endringer som det er utfordrende å finansiere.
Derfor kjemper Energi Norge for å redusere vannkraftskatten.
– Det gjør selvfølgelig også at diskusjonen om beskatning kommer opp. Vi er jo den næringen i Norge som beskattes hardest, sier Ulseth.
Legger man sammen den vanlige selskapsskatten og grunnrenteskatten, som er en særskatt som gis fordi kraftbransjen har fått tilgang på felles naturressurser, betaler næringen 58 prosent skatt.
Bygger kraftlinjer for 140 mrd.
Nettselskapene skal oppgradere et aldrende kraftnett og hele bransjen digitaliseres nå med smarte strømmålere, samtidig har mange kraftselskap gamle produksjonsanlegg som bør oppgraderes. Lav strømpris er en strek i regningen.
– For utsiktene på strømpris så er bildet relativt likt det vi har sett de siste par-tre årene, som har vært lavere enn det vi har sett tidligere, sier Ulseth.
Selve strømprisen utgjør likevel en mindre del av strømregningen enn før, påpeker han. Nesten 40 prosent av prisen forbrukerne betaler er skatter, avgifter og påslag, mens resten er kraftpris og nettleie.
– Det som på ett vis har vært den viktigste endringen de siste tre-fire årene er faktisk at skattleggingen har økt. Det er sånn sett spørsmålstegnet fremover, sier Ulseth.
Få sammenslåinger
Pareto mener at det har vært for få sammenslåinger og oppkjøp i kraftbransjen, selv om det var noen eksempler i fjor, som da Ymber kjøpte 48,2 prosent av Kvænangen kraft for 370 millioner kroner.
– Vi syns jo selvfølgelig at det går for sakte, sier Skorpen.
Han sier at det fortsatt finnes 130 nettselskaper i Norge, men at tallet kanskje burde kanskje ha vært bare seks.
Mange kommuner ønsker likevel å beholde sine selskaper, blant annet fordi de frykter å miste lokale jobber og lokal verdiskaping ved sammenslåinger.
Det er en fordel å være større når det skal investeres mer i kraftnett og digitalisering, mener Skorpen. I noen tilfeller kan nettkunder få 10 til 15 øre lavere nettleie per kilowattime enn i dag ved sammenslåinger, hevder han.
– Den nettleien de får ved å være kunde i de mindre selskapene er ofte vesentlig høyere enn i de store og mer effektive selskapene, sier han.
Pareto-toppen tror at flere sammenslåinger må komme, etter hvert som automatiske målere krever store datainvesteringer, og kommunesammenslåinger gjør det naturlig å vurdere også å slå sammen lokale kraft- og nettselskaper.
Også Ulseth tror at strukturen i kraftbransjen vil endre seg, men han påpeker at hver enkelt eierkommune må ta stilling til saken ut fra lokale ønsker.
– Det er ikke tvil om at næringen er inne i en stor omstilling. Det gjelder selv om det ikke skulle skje mye på fusjoner og sånt, sier han.
– Noen vil gå sammen, og noen vil gjøre dette selv. Dette er veldig mye et spørsmål om hva eierne vil, sier han.
Ordfører-protest mot skattetap
<
Tror på kabler
Det økende kraftoverskuddet som ventes i Norden det neste tiåret vil gi billig strøm til privatkunder og kraftkrevende industri, men det er også en stor forretningsmulighet for Norge, mener Skorpen.
Norske kraftprodusenter eksporterer strøm gjennom fire kabler til Danmark og en til Nederland, og om noen år kommer det også nye kabler til Storbritannia og Tyskland.
– Det mest lønnsomme man kan gjøre er å fortsette å bygge kabler, sier Skorpen, som peker på at britene gir en garantert strømpris på mer enn én krone kilowattimen til det planlagte kjernekraftverket Hinkley Point.
– Her burde vi ha vært enda mer frempå, fått inn enda flere kabler, og solgt kraft på langsiktige avtaler til Storbritannia som heller kunne erstattet Hinkley Point. Vi kunne tjent oss rike, og de hadde fått lavere kraftpriser, sier Skorpen.
Men strømkabler er et ømtålig tema i norsk politikk.
Blant annet frykter flere partier og fagforeninger at økt eksportkapasitet kan gi høyere strømpriser her hjemme og skade konkurransedyktigheten i industrien.
Kommentarer
Om forfatteren
