2016: Et viktig år for vannkraften

– For vår næring var det spesielt positivt å få en energimelding som fremhevet at den store, regulerbare vannkraften er selve ryggraden i det norske energisystemet, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge.

Energi Norges medlemsbedrifter står for 99 prosent av kraftproduksjonen i Norge og dekker rundt 90 prosent av strøm- og nettkundene i landet vårt. Den norske kraftforsyningen er nesten utelukkende basert på vannkraft og dermed tilnærmet utslippsfri.

– Energimeldingen fastslår at lønnsomheten i vannkraftsektoren er vesentlig svekket de siste årene, samtidig som det er et økende behov for reinvesteringer i eldre kraftverk. Vi har lagt ned mye hardt arbeid i å vise våre folkevalgte at selv om vannkraften varer evig, så gjør ikke kraftverkene det. De trenger vedlikehold og levelige rammevilkår, sier Ulseth.

Ryggrad i det norske kraftsystemet

Energimeldingen fremhever at en stor del av norsk vannkraftproduksjon er bygd i perioden mellom andre verdenskrig og slutten av 1980-tallet. Ifølge NVE må det investeres over 50 milliarder kroner i eksisterende vannkraftverk frem mot 2030, bare for å opprettholde dagens produksjonsnivå.

Samtlige partier på Stortinget anerkjente denne situasjonen ved behandlingen av energimeldingen før sommeren, og både opposisjonspartiene og samarbeidspartiene har tatt til orde for justeringer i vannkraftbeskatningen for å bedre incentivene til reinvesteringer i vannkraften. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne foreslo i sine merknader å øke skjermingsfradraget i grunnrenteskatten. Dette ble gjentatt i deres alternative statsbudsjetter høsten 2017. Venstre gikk også imot regjeringens foreslåtte økning i grunnrenteskatten i sitt alternative budsjett, men skatteøkningen ble stående i budsjettforliket.

– Nå får vi håpe at partiene følger opp sine egne konklusjoner fra 2016 på en enda bedre måte i valgåret 2017. Vi trenger en helhetlig gjennomgang av rammebetingelsene, slik at vannkraften kan fortsette å være ryggraden i det norske energisystemet, sier Ulseth.

Elektrifisering, subsidiekutt og Enova-mandat

I behandlingen av energimeldingen fremmet også flertallet i Stortingets energi- og miljøkomité et ønske om måltall for lav- og nullutslippskjøretøyer, med sikte på utfasing av fossile kjøretøyer rundt 2025-2030.

– Dette er et fornuftig tiltak som utnytter vår rike tilgang på fornybar energi på en måte som bidrar til lavere utslipp av klimagasser og bedre luftkvalitet. Det er positivt at energiproduksjon og -bruk på tvers av sektorer nå sees mer i sammenheng. En fullelektrifisering av personbilparken vil for eksempel kreve 7 TWh kraft, som er godt innenfor det forventede kraftoverskudd. Samtidig vil det bidra til at vi kan nå våre utslippsmål, sier Ulseth.

Hydrogen for kjøretøyer, jernbane og ferger ble også trukket frem i innstillingen til energimeldingen. Landstrøm for sjøtransport skal integreres bedre i nasjonal transportplan og Enova styrkes ytterligere gjennom innstillingen.

– For øvrig var det positivt at et bredt flertall lyttet til Energi Norges råd om å fase ut subsidier til moden fornybarteknologi, samt at betydningen av mellomlandsforbindelser og et variert eierskap til disse ble fremhevet, sier Ulseth.

Påvirkning på miljømål for vassdrag

Det var ikke bare energimeldingen som var av stor betydning for den norske regulerbare vannkraften i 2016. Som et ledd i oppfølgingen av EUs vanndirektiv skulle den norske regjeringen før sommeren godkjenne nye miljømål for norske vassdrag og notifisere EFTAs overvåkningsorgan, ESA, om de nye målene.

– Det var stor spenning knyttet til de nye vannforvaltningsplanene. For mens energimeldingen la opp til å styrke norsk vannkraft, kunne vannforvaltningsplanene potensielt ha utradert en betydelig andel av Norges fleksible og fornybare kraftproduksjon. Det ville ikke bare ha betydd økonomiske tap i milliardklassen, men også vært en betydelig svekkelse av vårt grønneste konkurransefortrinn, sier Ulseth.

Han peker på at vannkraft er en viktig innsatsfaktor for det grønne skiftet. Ikke bare fordi den kan balansere ikke-regulerbar kraftproduksjon som sol- og vindkraft, men også fordi stadig flere sektorer må elektrifiseres dersom vi skal nå våre utslippsmål. Kraftproduksjonen som stod på spill sommeren 2016 på grunn av strenge miljømål i vannforvaltningsplanene, ville ha kunnet forsyne 350.000 elektriske personbiler.

Felles opprop til klimaministeren

Det var på bakgrunn av dette at Energi Norge – sammen med NHO, LO, Norsk Industri, Fellesforbundet, Industri Energi, EL og IT Forbundet og Nelfo – overleverte et felles opprop til klima- og miljøminister Vidar Helgesen. Organisasjonene bak brevet understreket verdien som ligger i bærekraftig bruk av våre store vannkraftressurser til grønn verdiskapning, klimatiltak, flomdemping og økt forsyningssikkerhet.

– De endelige vannforvaltningsplanene ble heldigvis mindre i omfang enn fryktet, men vi er fortsatt bekymret for at produksjonen av fornybar energi er under press. Vi jobber kontinuerlig med miljøtiltak for fisk og andre arter i vassdragene. Det er viktig å huske på at mange tiltak kan settes inn uten å ramme produksjonen av fornybar energi. Vi håper derfor NVE søker en god dialog med kraftnæringen når konkrete miljøtiltak i vassdragene skal godkjennes i fremtiden, sier Ulseth.

Flomdemping i Opovassdraget

Et positivt tegn på tampen av året var Stortingets vedtak om å åpne for konsesjonsbehandling av kraftproduksjon og flomdempende vanntunnel i nedre del av det vernede Opovassdraget i Odda. Vassdraget ble varig vernet mot kraftutbygging i 1973, men området er svært flomutsatt. Under oktoberflommen i 2014 forsvant fem hus, og rundt 100 personer ble evakuert fra 39 husstander i Odda.

– Ved å bygge en flomtunnel med tilhørende kraftverk får man kontroll på vannmengdene og kan samtidig levere nok strøm til rundt 10 000 innbyggere. Slik sett er Opovassdraget et godt eksempel på at den totale samfunnsnytten av vannkraftprosjekter består i mer enn bare fornybar kraftproduksjon, avslutter Ulseth.