– Halvparten av kraften fra sol og vind i 2040

Mens mange kull- og kjernekraftverk blir lagt ned innen den tid.

I alle fall om det blir slik som Statnett forventer i sin markedsanalyse for Norden og Europa.

Dette er noe av det sentralnettselskapet ser for seg vil skje innen 2040:

• Utslippene vil være halvert fra i dag
• Fornybarandelen vil være økt til 65-70 prosent
• Andelen fra sol og vind vil være på 50 prosent
• Mange av Europas eksisterende kull-, gass- og kjernekraftverk blir lagt ned
• Kraftforbruket vil øke ettersom transport i større grad blir elektrifisert
• Kraftprisene vil stige frem mot 2025-30, og deretter være stabile til 2040

– Bildet av at Europa får mer fornybar og mindre fossil kraftproduksjon forsterkes, og den utslippsfrie kraftproduksjonen kommer i stor grad i form av sol- og vindkraft, sier leder for markedsanalyse Anders Kringstad i Statnett til Sysla.

Lønnsomt uten støtte
Prisen på sol- og vindkraft har allerede falt mye den senere tiden.

– Lavere utbyggingskostnader, gradvis bedre virkningsgrad på solceller og stadig større vindmøller med bedre brukstid reduserer de samlede kostnadene per produsert MWh både for sol- og vindkraft, heter det i analysen.

Statnett forventer at denne utviklingen fortsetter mot 2030-2040.

– Kombinert med økende kraftpriser kan vi dermed få en situasjon der solkraft og landbasert vindkraft, med gunstig lokalisering, blir lønnsomt uten støtte en gang mellom 2020 og 2030, heter det.

Større svingninger
Mer fornybar energi fra vind og sol vil gjøre noe med kraftprisene.

– Det vil bli mer volatile kraftpriser. De vil svinge mer, og i større grad følge været, sier Kringstad.

Også produksjonen av kraft vil svinge mer.

– Vi ser at det både kan bli veldig høy produksjon og veldig lav produksjon. Det gir utfordringer når det gjelder å få utnyttet produksjonen når det er mye vind og sol og lite forbruk, og motsatt når det er høyt forbruk, men vindstille. Hva skal da dekke opp, spør analysesjefen.

Statnett forventer gjennomsnittlige kraftpriser over året på i overkant av 40 øre/kWh på kontinentet og i Storbritannia mot 2030. Prisene i Norge vil ligge noe under dette, ifølge analysen.

Tap av energi
Noe av det som kan hjelpe, tror han, er mer utbygging av strømnett, batterier, og forbruk som kan ta unna overskuddsproduksjon. For eksempel oppvarming av vann til fjernvarme, eller produksjon av hydrogen.

– Det er også sannsynlig at vi må belage oss på at det blir en del tap av energi når du baserer deg på sol og vind i så stor grad, sier han.

I perioder med høyt forbruk og lav produksjon, viser analysen at prisen vil bli så høy at en del av forbruket blir redusert. I tillegg kan batteri og gasskraftverk avhjelpe noe. Det samme kan vannkraft fra Norge.

– Hvilke konsekvenser får analysen for prioriteringene til Statnett?

– De ligger fast. Vår prioritet er å bygge i tide de viktige prosjektene som er lønnsomme. Dette blir en del av grunnlaget for arbeidet videre.

Slik mener IEA verden kan holde oppvarmingen til «godt under» to grader.

Kommentarer

kommentarer