Nyhetsartikkel

31 oktober 2016

Nakstad: – Fjernvarme viktig for å unngå el-fella

Fjernvarmen har stor betydning for fleksibiliteten i energisystemet – også i framtidens lavutslippssamfunn, mener Enova-sjef Nils Kristian Nakstad.
Han advarer nå Norge mot å gå i «el-fella».

– Vårt perspektiv er lavutslippssamfunnet. Det er noen tiår til vi skal være der, men alt det vi gjør,  også i forhold til energisystemet vårt, må peke mot lavutslippssamfunnet. Dette er et viktig budskap, sa Nakstad i et innlegg på Fjernvarmedagene i forrige uke.

Nakstad advarer alle som legger til grunn at samfunnet alltid vil ha en overflod av fornybar kraft tilgjengelig.

–  Fjernvarme kjempeinteressant
– Debatten i kraftbransjen gjør at man snakker om før og etter 2020, før og etter grønne sertifikater – før og etter antatt kraftoverskudd på 20-30 TWh.  Varsko her – da kan du gå i el-fella hvor du kan tror at du har et uendelig overskudd av el som du bare kan ødsle med i enhver sammenheng – og så går det i hop. Vi tror ikke det, sa Nakstad.
Det er i det perspektivet Nakstad mener satsingen på alternativer til elektrisk oppvarming må sees.

–  Vi har nettopp gitt ut varmerapporten vår og oppsummerer nærmere 6 TWh i ny fornybar varme de siste årene. Det i seg selv er kanskje ikke et imponerende svært tall, men når du ser hvilken effekt dette har på energisystemet vårt, så er det kjempeinteressant, sier Nakstad.

Opptatt av forsyningssikkerhet
Han oppfordrer samtidig fjernvarmenæringen til å tilpasse seg det nye samfunnet ved å øke innovasjonstakten, dyrke gode forretningsmodeller og øke leveranser av kjøling.

–  En av avtalene vi har med OED, å være opptatt av fleksibilitet i energisystemet, går ikke over med ny energimelding, ei heller med neste generasjon Enova. Vi vil være opptatt av fleksibiliteten i energisystemet –forsyningssikkerheten, sier Nakstad. Han legger til:

–  Det skal ikke mer til enn en kombinasjon av et ekstremt kaldt år og et tørrår før vi kan få underskudd i kraftbalansen. I et litt lengre perspektiv – så er vi veldig opptatt av forsyningssikkerheten og fleksibiliteten i systemet – altså at vi har et fornybart varmesystem som fanger opp den lille ulempen vi har i Norge – at vi trenger mest varme og el på et tidspunkt det er kaldt,  sier Enova-sjefen.

Løsninger må spille sammen
Nakstad er tydelig på at lavutslippsamfunnet og det grønne skiftet vil kreve et mangfold av fornybare energiløsninger.

–  Vi snakker om solceller, vi snakker om distribuert kraftproduksjon, vi snakker om distribuerte løsninger for varmeproduksjon, og om at ting skjer mer distribuert lenger ut i kjeden. Samtidig er det vårt ansvar å bidra til at det som skjer langt der ute er i balanse med det store energisystemet. Det store systemet er i seg selv nøkkelen til vår fremtid, sa Nakstad.

Nettopp dette samspillet er helt sentralt for Enova framover og her har fjernvarmen en viktig rolle, mener han.

–  Vi er mer opptatt av områdeutvikling, fjernvarme og kjøling – desentralt produksjon inn i energisystemet og ulike behov der ute. Vi har et eget program som er ganske ferskt som går på gode og spenstige forslag på  konsept- og områdeutvikling. Hvordan er det mulig å tenke seg helt nye løsninger helt der ute, i balanse med det store systemet. Det synes jeg er spennende, sier Nakstad.

Innovasjonstakten på vei opp
I den sammenheng trekker Nakstad fram at den statiske delen av fjernvarmesystemet som er gravd ned i bakken er godt egnet til en form for energi- og effektlager. Dessuten gleder han seg over kjølesatsingen i fjernvarmebransjen.

–  Vi ser mange eksempler på at dere fra bransjen tar tak i samspillet som er mellom kjøling og varmebehov på en veldig god måte. Og det er 35 ulike fjernkjøle-prosjekter som vi har vært med på å støtte – det er interessant, sa han.

Det samme gjelder utviklingen hvor også kraft- og varmebransjen digitaliseres, og at innovasjonstakten er på vei opp.

—Vi ser nå at kraftbransjen, som historisk sett har vært statiske i forhold til innovasjon, er i bevegelse. Det ser vi også på fjernvarmesiden – det liker vi, sier Nakstad.

 

– Det skal ikke mer til enn en kombinasjon av et ekstremt kaldt år og et tørrår før vi kan få underskudd i kraftbalansen, sier Enova-sjef Nils Kristian Nakstad

Kommentarer

kommentarer