Galskap å selge vannkraften

Private kan ikke få eierskap over evigvarende ressurser til evig tid, skriver LO-sekretær Are Tomasgard og Andreas C. Halse, daglig leder i Svenssonstiftelsen.

Helt siden vi oppdaget at vi kunne legge fosser i rør har det vært bred enighet om at våre evigvarende kraftressurser skal eies av fellesskapet. Det prinsippet sås det tvil om når flere nå tar til ordet for salg av Statkraft. Å selge ut evigvarende ressurser kommer aldri til å bli en god løsning.

Eierskapet over Statkraft gjør at fellesskapet i Norge i dag eier 92 % av landets vannkraftproduksjon. Statkraft kontrollerer alene 60-70 % av all vannkraftproduksjon i Norge gjennom direkte eller indirekte eierskap i kraftverk og selskap som selger strøm til sluttforbruker. Statkraft SF er også den viktigste leverandøren av kraft til industrien gjennom langsiktige kommersielle kontrakter.

Å selge deler av Statkraft vil gi noen kroner i kassen nå, men vil utgjøre et betydelig tap i statens inntekter fra dag én og så lenge vannkraften fortsetter å eksistere. I tillegg er det grunn til å frykte en forverring av kraftprisene til industrien med en slik strategi. Det siste vil være en katastrofe for en økonomi som sårt trenger en videreforedlede industri fremfor økt råvareeksport.

Selv om det kan diskuteres hvor mye fornybar energi Norge trenger å produsere i fremtiden vil det på ingen måte føre til mer utbygging å selge deler av Statkraft.

Delprivatiseringen av Statoil på slutten av 1990 tallet, er et lite egnet forbilde for delprivatisering av Statkraft SF. Både fordi olje ikke er en fornybar ressurs, og fordi situasjonen i oljeindustrien på det tidspunktet var annerledes. Det tyngste argumentet den gangen var å gi Statoil bedre fotfeste blant annet på bensinstasjonsmarkedet. En satsing selskapet for øvrig nylig har solgt seg helt ut av.

Skal en bygge ut mer fornybar energi i Norge, bør en i stedet gjenreise konsesjonssystemet som gir aktører med vilje og ønske om å bygge ut ny anledning til å drifte fornybar kraftproduksjon i en periode på 20-30 år før de også hjemfaller til staten.

Slik bygde vi landet – vannkraften, industrien og inntektsgrunnlaget på fastlandet. Fellesskapet vil tape i bøtter og spann på en delprivatisering: Både eierandel og skatteinntekter vil gå ned med en slik løsning.

Vi har en god tradisjon i dette landet for å eie naturressursene våre i fellesskap. Det er ikke uten grunn. Å forvalte verdier som fisk, skog, olje eller vannkraft er ikke det samme som å selge mobilapper eller potetgull. Å forvalte fellesskapets eiendom er et privilegium. Private kan gjerne få utvikle industri og bygge ut fornybar energi og tjene penger på det. Men de kan ikke få eierskap over evigvarende ressurser til evig tid.

Vannkraften er av arvesølvet vårt. Det kan vi gjerne la andre få pusse opp og få til å glinse. Men når festen er over skal arvesølvet alltid tilbake til familien det kommer fra. Nemlig det norske fellesskapet. Å selge ut evigvarende ressurser kommer aldri til å bli en god løsning.

Innlegget er tidligere publisert på Svensonsstiftelsens nettsider.

Are Tomasgard
LO-sekretær

Andreas C. Halse
daglig leder i Svenssonstiftelsen.

Kommentarer

kommentarer