Energi-høsten i Brussel

Den globale klimaavtalen i Paris og Energiunionstrategien til Europakommisjonen setter fart på arbeidet innen energifeltet i EU.

Energi Norge har dratt frem de viktigste forslagene som kommer for vår bransje de neste månedene. Nedenfor er Energi Norges liste:

Klimaavtalen har vært utgangspunktet for prioriteringene til det nederlandske formannskapet, og de har lagt stor vekt på at EU leverer på sine klima- og energimål for 2030. Slovakia har de neste fem månedene ledelsen i EU hvor de vektlegger arbeid for økt energisikkerhet og nytt markedsdesign. Dette preger derfor arbeidet fremover.

September

Direktiv for energieffektivisering og bygningsdirektiv

Europakommisjonen og Parlamentet har stor tro på energieffektivisering, og drivkreftene for mer ambisiøse energieffektiviseringsmål er sterke. Det er indikasjoner på at Europakommisjonen vil foreslå en økt ambisjon fra 27 prosent til 30 prosent energieffektiviseringsmål. Dominerende argumenter er at energieffektivisering er viktig for å redusere klimautslippene, øke Europas forsyningssikkerhet og bedre konkurransekraften. Europeisk energinæring står i en særstilling i denne debatten ved at vi støtter redusert energibruk generelt, men samtidig vektlegger betydningen av økt bruk av elektrisitet og fornybar energi. Spesielt har Energi Norge forsøkt å vise at EU-målet om 27 prosent redusert energibruk kan nåes på forskjellige måter, eksempelvis ved at elektrifisering av transporten kan være en meget god løsning som gir mellom seks og ni prosent energieffektivisering.
Energi Norge har også påpekt at ulike reguleringer hindrer energieffektivisering, og jobber derfor kontinuerlig for å fjerne regelverk som diskriminerer elektrisitet. Særlig alvorlig er det at primærenergifaktoren i realiteten favoriserer bruk av gass på bekostning av elektrisitet.

Desember:

Markedsdesign-direktivet

Målet om et velfungerende pan-europeisk marked er over tid svekket fordi det fortsatt i stor utstrekning introduseres nasjonale løsninger på bekostning av et harmonisert regelverk. Utvikling av nasjonale kapasitetsmekanismer, som ikke nødvendigvis gir adgang til aktører i naboland, og ulike nasjonale støtteordninger for fornybar energi, er eksempler på dette. Det er også uenighet blant medlemslandene når det gjelder behovet for statsstøtte til fornybar energi også etter 2020.
Europakommisjonen ønsker, i likhet med Energi Norge, i stor grad markedsvennlige løsninger. Lave priser og en vanskelig økonomi har imidlertid svekket troen på dette. I grove trekk kan man si at det går en skillelinje mellom det nordlige og sørlige Europa, der sistnevnte gjennomgående har en større tro på intervensjoner i markedene.

Energi Norge har lenge vektlagt at kvotehandelssystemet (ETS) må reformeres og styrkes for å nå klimamålene. Dette er det etter hvert bred enighet om med unntak for enkelte øst-europeiske land. Troen på ETS er imidlertid svekket ettersom kvoteprisen fortsatt ligger på et lavt nivå.
Energi Norge har også fremmet synspunkter om at den såkalte «System Adequacy Assessment» må være transparent og ha et regionalt perspektiv for å unngå nasjonale kapasitetsløsninger som undergraver markedet. Energi Norge støtter arbeid for å koble intradag-handel og balansemarkeder. Videre vektlegger Energi Norge at det i markedet også må være mulig med «scarcity pricing» uten at dette begrenses gjennom reguleringer.

Forslag til et nytt fornybardirektiv (RED 2)

I starten av desember er det ventet at EU-kommisjonen skal legge frem forslag til nytt direktiv for Råd og Parlament der målet er at 27 prosent av sluttforbruket i 2030 skal dekkes av fornybar energi. Dette må sannsynligvis også implementeres i Norge, og byr på noen utfordringer gitt vårt store og voksende kraftoverskudd. Samtidig er fornybarmålet for 2030 ikke bindende for hvert medlemsland. Opprinnelsesgarantier er en del av det nåværende fornybardirektivet, og det forventes at det vil være det i forslaget som kommer nå. For Energi Norge er det viktig å vise forbrukermakten som opprinnelsesgarantier representerer, i tillegg til målrettet inntekt for våre medlemmer.
Overskuddssituasjonen i Norden og økt andel fornybar energi i store deler av Europa, gjør spørsmålet om mellomlandsforbindelser og europeiske løsninger fremfor nasjonale ordninger, enda mer aktuelt enn før.

Ny styringsstruktur for Energiunionen

Utvikling av styringsstruktur (governance) er et trekk ved unionsprosjektet som representerer noe helt nytt: Medlemslandene må lage nasjonale planer som dekker alle dimensjonene av energiunionen og 2030-målene, og planene er tenkt revidert annet hvert år. De første planene skal legges frem i 2017. Så langt ser det ut til at forslagene er noenlunde i samsvar med Eurelectrics og Energi Norges posisjoner. Energi Norge har påpekt at det er viktig å beregne effekter av eksisterende virkemidler i vår sektor, og at indikatorer for utslippsfri energibruk bør være sentrale. Veiledning for hvordan en skal utarbeide de nasjonale planene vil komme i slutten av 2016.

Flere forslag vil komme i løpet av høsten

Regionalt samarbeid fremheves som viktig for kommisjonen og de vil komme med et forslag på hvordan slikt samarbeid kan gjøres. Det vil også komme en melding om mellomlandsforbindelser av kraft. Det vil også komme en revidering av ACER sitt mandat. ACER er EUs NVE. For å bedre flyten av strøm mellom landene i EU (inkludert EØS) ønsker Europakommisjonen å styrke ACER.

The year of delivery

Året 2016 er «year of delivery» for energiunionen der Europakommisjonen skal fremme forslag på de fleste områder som er omfattet av unionsprosjektet, herunder også noen forslag til lovgivning. Hittil i år er det kommet forslag til en varme- og kjølestrategi, en sikkerhetsforordning for naturgass, samt en melding om mellomstatlige energiavtaler. Den 20 juli kom også forslaget tilinnsatsfordeling for å redusere klimagassutslippene utenfor kvotepliktig sektor, en strategi for klimagassreduksjon i transporten og forslag til å inkludere skog og landbruks-utslipp i 2030-klimapolitikken.

Kilde: Energi Norge

Kommentarer

kommentarer