I en høring foreslår Statnett store endringer i tarifferingen. I henhold til forslaget øker innmatingstariffen, forbrukere skal belastes mindre, og kraftkrevende industri mer enn i dag.

Sentralnetteieren ønsker å erstatte dagens K-faktor med en oppdeling av landet i 16 nettområder som grunnlag for lokaliseringssignal. Områder med overskudd av produksjon skal i henhold til forslaget få redusert uttakstariff med 40 kr/MWh.

I tillegg ønsker Statnett å øke innmatingstariffen fra dagens 1.1 øre til nærmere 2 øre, ettersom mye av den kommende produksjonsøkningen er ment for eksport ut av området og dermed krever investeringer i nettet.

KS Bedrift mener en erstatning av dagens ordning kan forsvares så lenge alternativet er bedre. Som vi skriver i høringsuttalelsen er vi skeptiske til Statnetts forslag. Det tilsier at forbrukskunder i byer som Oslo i fremtiden vil bli tilsendt en mindre regning, mens kostnadene for sentralnettet i områder med betydelig produksjon øker. Dermed forsterkes en allerede uheldig trend hvor lokalmiljøene i produksjonsområder må betale uforholdsmessig mye for sentralnettet.

Stor tarifføkning
Vi mener Statnetts forslag til soneinndeling av landet er svært grovmasket, noe som fører til at flere selskap faller uheldig ut i den nye tariffordningen. Opplandselskapet Eidefoss, et større nettselskap og stor kraftprodusent, er et eksempel på dette. Selskapet vil falle inn i sonen Møre, som i dag har balanse mellom innmating og uttak. Dermed vil Eidefoss både miste K-faktoren selskapet har i dag og tariffreduksjonen på 40 kroner/ MWh, som kunne erstattet noe av tapet.

«Dette fører til at tariffen for uttak fra sentralnettet øker med 5-6 millioner kroner, eller 30%», påpeker administrerende direktør Hans Kolden.

I henhold til selskapets regnestykke tilsier dette at nettleien til kundene vil øke med rundt 4%, eller ca. 2 øre/kWh. Samtidig øker selskapets kostnader for innmating av produksjon fra rundt 5 til 7,7 millioner.

«Problemet er at Møre-regionen, som vi faller under i henhold til forslaget, er svært stor. For oss er det dermed svært negativt å miste K-faktoren», sier Kolden.

Millionøkning i nord
Også andre steder i landet kommer flere energibedrifter uheldig ut av omleggingen. Nord-Salten Kraft ser heller ikke positivt på forslaget. Med økt innmatingstariff øker selskapets kostnader med drøyt 2,75 millioner. Administrerende direktør Stein Valle påpeker at produksjonen i hovedsak føres fra innmating til uttak i eget regionalnett, ikke via Statnetts ledninger.

«En større andel av inntektene burde være igjen i regionalnettet for at tarifferingen skal oppleves som rettferdig. Selskapene burde betale for det som faktisk transporteres gjennom Statnetts anlegg med tillegg for systemtjenester», sier Valle.

Nye regler om anleggsbidrag i emning
Asle Strand, direktør i KS Bedrift Energi, henstiller Statnett om å la tariffmodellen være som i dag.

«K-faktoren er en godt innarbeidet og samfunnsøkonomisk godt begrunnet ordning som bør bestå. Forslagets soneinndeling fremstår som grov, i tillegg til at fordelingen av kostnader blir svært skjev», sier Strand.

KS Bedrift Energi oppfordrer også Statnett til å se på alternativer til økt innmatingstariff.

«NVE vurderer å åpne for anleggsbidrag i masket nett. Dersom Statnett får mulighet til å kreve anleggsbidrag for tilknytning av ny produksjon i slike nett, mener vi dette sender et godt lokaliseringssignal til produsenter. Dette kan erstatte den foreslåtte økningen i innmatingstariffen», sier han.

Strand mener forslaget også setter søkelyset på Statnetts kostnadsutvikling.

«Statnett argumenterer med at det er en fordel å bygge for mye heller enn for lite nett. Når nettselskapene investerer etter et slikt prinsipp, straffes de med lavere effektivitet på målingen. Statnett måles ikke på tilsvarende måte», påpeker Strand.