– Bunnfast havvind blir billigere per kWh enn landbasert vindkraft innen ti år

Mens Harald Dirdal i Havgul håper at bunnfast havvind kan føre til tusenvis av arbeidsplasser i Norge, har Statoil skyhøye ambisjoner for flytende havvind i Storbritannia.

– Min spådom er at bunnfast havvind blir billigere per kWh enn landbasert vindkraft innen ti år. Turbinene kan bygges mye større offshore. Dermed trenger man færre turbiner. Dessuten er det mindre turbulens offshore, sier vindkraftgründer Harald Dirdal til enerWE

Det er Vestavind offshore som eier Havsul 1. Konsesjonen ble utdelt i 2009. Årlig middelproduksjon skal ligge på 1TWh.

Havsul 1 har ligget på is i mange år grunnet manglende politisk vilje, ifølge en rekke medier.

Harald Dirdal sier til enerWE at vindparken kan stå ferdig i 2021-22, og at byggekostandene i Europa er cirka 2,5 – 3 millioner euro per installert MW, skriver enerWE.no.

– Dette er byggekostandene på det europeiske kontinentet. Jeg vet ikke hva byggekostnadene blir for Havsul 1, sier Dirdal.

Ifølge bransjenettstedet 4offshore.com vil det koste syv milliarder kroner å bygge Havsul 1. Antall turbiner på Havsul 1 blir sannsynligvis 44, med en effekt på rundt 8 MW. Rundt 50,000 husstander skal få strøm fra vindparken. Når vi spør om drifts- og vedlikeholdsutgifter, henviser Dirdal igjen til hva dette koster i Europa, som ifølge ham er 20 øre per kWh.

Vestavind Offshore eier Havsul 1, men etter hva enerWe erfarer vil prosjektet bli kjøpt av en annen aktør før byggestart.

Dirdal anslår at Havsul kan gi 30 direkte arbeidsplasser når vindparken er satt i drift, og kanskje 100 arbeidsplasser indirekte. Han anslår at byggefasen vil skape 200 – 300 arbeidsplasser.

Nesten uten subsidier
Mange lurer på når usubsidiert havvind blir konkurransedyktig på pris. Dirdal mener dette allerede har skjedd i Europa.

– I både Nederland og Tyskland har bunnfaste havvindprosjekter vunnet anbudskonkurranser uten subsidier, sier Dirdal.

Dirdal understreker likevel at offshore vind ikke bygges helt uten subsidier i dag.

– Både i Tyskland og Nederland betaler nettselskapene ut til parkene, sier Dirdal.

– Hvor mange arbeidsplasser kan skapes innen havvind i Norge de neste 10 eller 20 årene?

– Først og fremst må vi ha fokus på bunnfast havvind, som er et gigantisk marked. Hvis vi kan få opp Havsul 1, bør vi etterhvert kunne skape tusenvis av arbeidsplasser innen denne industrien i Norge. I Storbritannia, Tyskland og Nederland har de tusenvis av arbeidsplasser i bransjen, sier Dirdal til enerWE.no.

Billigere på land enn på vann
Daniel Willoch er rådgiver hos Norwea, en interesse- og bransjeorganisasjon som jobber for å fremme norsk fornybar energiproduksjon

Ifølge Willoch er det ennå ikke bygget noen storskala offshore vindparker i Norge fordi vi har billig kraft, veldig mye vannkraft, og gode muligheter for vindparker på land, der han mener det er billigere å bygge enn på havet.

– Norge bygger Europas billigste vindkraft på land. Konsensus er at det foreløpig er mer enn nok muligheter på land til å dekke eget strømforbruk. Vi har store vindressurser i Nordsjøen, men utfordrende bunnforhold, sier Willoch til enerWE.

Turbindrømmen som brast
E24 skriver at Norske industriselskaper eksporterte teknologi og tjenester til havvindbransjen for fem milliarder kroner i 2016.

Men på tross av vår stolte industrihistorie, og mye omtalte offshore-ekspertise, klarte altså ikke Norge å lage Hywind-turbinen selv.

Vindmøllene på Hywind består av deler produsert i flere europeiske land. Delene er montert sammen på Stord. Siemens har levert turbiner og tårn.

Ifølge Teknisk Ukeblad har 30 prosent av kontraktsverdien, altså omkring 600 millioner kroner, gått til norske leverandører.

Her er noen av selskapene som er involvert i Hywind.

• Norsea Group: Satt sammen vindmøllene på Stord.
• Nexans: Leverte alle strømkabler.
• Subsea 7: Installerte strømkabler.
• Technip: Transporterte moduler til Norge, og slepte ut vindmøllene.
• Aibel: Engineeringarbeid.
• Mac Gregor Pusnes: Forankringsarbeid.

– Det toget gikk i 2006 Stoltenberg-regjerningen ikke ville være med i det norsk-svenske sertifikatmarkedet. Nå er turbin-industrien blitt så moden og proff at den er nesten umulig å komme inn i. Du får ikke finansiert dette i Norge nå. Bankene vil se proven technology, før de låner ut penger, sier Harald Dirdal.

Stein Hernes, rådgiver for NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg, sier at Stoltenberg ikke har anledning til å kommentere enkeltsaker i norsk politikk.

Hernes henviser ellers til Stoltenbergs selvbiografi, Min historie.

Stoltenberg ønsket ikke at Norge skulle delta i et grønt sertifikatmarked med Sverige fordi «Det ville ha ført til en urimelig økning i norske strømpriser og liten miljøgevinst.»

Slik lød forklaringen Stoltenberg ga i Stortinget 1. mars 2006, ifølge Teknisk Ukeblad.

Les hva Rasmus Hansson (MDG) og Terje Halleland (FrP) mener om havvind, lenger ned i saken.

Verdens første flytende vindpark
Hywind, 25 kilometer utenfor Peterhead i Skottland, kostet to milliarder kroner og er verdens første flytende havvindpark. De fem turbinene på totalt 30 MW installert effekt, leverer strøm til 20,000 husstander.

Turbinene er 253 meter høye, med en rotordiameter på 154 meter. De nederste 78 meterne av konstruksjonen er en ballasttank, eller sparbøye, som inneholder vann og stein. Sparbøyen har tre moringskabler som er festet i havbunnen med forankringspæler.

Vekten på konstruksjonen er totalt 12,000 tonn. Diameter ved vannlinjen er på 9-10 meter, mens diameteren på delen under vann er på 14-15 meter.

To viktige argumenter for havvind, versus vindparker på land, er at man kan produsere strøm på områder der vinden ikke møter hindringer, og man legger ikke beslag på landområder. Hywind kan brukes på opptil 800 meters dyp.

Flytende vindparker er i dag dyrere enn bunnfaste vindparker.

– Hywind Peterhead har produsert strøm i henhold til hva vi beregnet på forhånd, men tallene for strømproduksjon i den første fasen er ennå ikke klare, sier Plant Manager Hywind, Halvor Hoen Hersleth, til enerWE.

Hemmelige driftskostnader
Dessverre kunne ikke Hersleth si hvor mye vindparken koster å drifte.

Pressetalsperson for New Energy Solutions i Statoil, Elin Isaksen, sa i forkant av intervjuet at Statoil ikke vil gå ut med spesifikke tall om enkeltprosjekter.

– Men vi er på rett vei når det gjelder å redusere kostandene for flytende vind. Når det gjelder økonomien på Hywind har vi redusert kostnadene fra demoen, den single turbinen vi satt opp i 2009 utenfor Karmøy, med over 70 prosent, sier Isaksen.

Hersleth har ikke tallet på mange ganger i snitt mannskap har vært ut på selve vindparken siden den kom i drift, men driften har vært stabil. Rundt 15 personer jobber på heltid med drift. Planlagt vedlikehold utføres på sommerstid, men det første året er mannskap klar for å dra ut dersom noe uforutsett skulle skje med driften.

– Er det mulig å robotisere drift og vedlikehold, slik at man slipper å ta turen de 25 kilometrene ut til vindparken?

– Det kan tenkes at det kan bli mulig i fremtiden, men vi er langt unna dette nå, sier Hersleth.

Statoil regner med at flytende vindparker kan konkurrere på pris med konvensjonelle offshore vindparker rundt 2030. Da forventer Statoil at flytende vindparker produserer strøm til 30-40 euro pr MW/h.

Ifølge Reuters produserer Hywind Peterhead strøm til 190 britiske pund per MWh.

Avhengig av subsidier
Hywind-prosjektet er et samarbeid mellom Statoil og Abu Dhabi-selskapet Masdar. Prosjektet er subsidiert gjennom den britiske regjeringens Renewable Obligation Certificates.

Hersleth vil ikke si noe om når Statoil kan bygge flytende vindparker uten subsidier.

Isaksen sier Statoil er på jakt etter «kreativ bruk» av flytende vindparker, for eksempel er det mulig å koble dem til olje og gass-installasjoner for å erstatte bruk av gassturbiner som produserer kraft, og dermed redusere CO2-utslipp. Dette er noe Statoil ser på i en tidlig fase. Forslag fra enerWE om å bygge hotell i turbinene blir godtatt som kreativt forslag, men regnes ikke som realistisk av Hersleth.

Statoil ønsker å bygge det som kan bli verdens største havvindpark utenfor Storbritannia: Dogger Bank. Prosjektet har fått godkjenning for utbygging av fire havvindparker til en total kapasitet på 4,8 GW, og Statoil har 50 prosent eierandel i tre av disse prosjektene.

Dermed vil Statoil potensielt kunne levere elektrisitet til 3-4 millioner britiske husstander med dette prosjektet, som altså «modnes frem på lengre sikt.»

Kalddusj på vindmølla
En politiker som fikk seg en kalddusj da Statkraft i fjor meldte seg ut av havvind, er Rasmus Hansson, talsperson for MDG.

– Erkjenner MDG at Statkraft er ute av havvind?

– Ja, fordi regjeringen drepte satsningen økonomisk, ikke fordi Statkraft ville det, skriver Hansson i en epost til enerWE.

– Ønsker MDG å tvinge Statkraft tilbake inn i havvind?

– Nei. Men Statkraft vil trolig gjerne satse på havvind igjen bare de får beholde såpass av overskuddet sitt at de har investeringsmidler. Staten burde i stedet ta mer av Statoils overskudd som de nå investerer i klimaødeleggende oljefelt i utlandet, skriver Hansson.

Hansson mener videre at statens heleide fornybarselskap bør være i front av fornybarteknologi som kan utnytte norske ressurser.

– Regjeringens kvisting av Statkraft som norsk fornybarlokomotiv er ikke fremtidsrettet. Statkraft blir en nedstøvet administrator av vannkraftteknologi. Det virker som Erna Solberg bare er interessert i Statkraft som et kasseapparat for vannkraft, og ikke som nyskapende fagmiljø.

– Nei, Solberg-regjeringen er ikke bakstreversk. Vi har lagt frem en Havvindstrategi med fokus på muligheter for leverandørindustrien, ENOVA er satt opp til å støtte teknologiutvikling og demonstrasjonsprosjekt for offshore vind, sier olje- og energiminister, Terje Søviknes, til enerWE.

– Vi har satset tungt på forskning og vi er i gang med å åpne et eller to områder for offshore vind langs kysten,

Søviknes legger til at det er Statkrafts styre og ledelse som er ansvarlig for selskapets strategi og investeringsplaner.

– Statkraft har stor tro på havvind
Statkrafts Torbjørn Steen, kommunikasjonssjef, Wind Power, District Heating and Projects, skriver i en epost til enerWE at både havvind og vannkraft er svært kapitalintensivt. Derfor måtte Statkraft for en tid tilbake gjøre et strategisk valg på grunn av selskapets finansielle situasjon.

– Statkraft har stor tro på havvind, og vi skapte store verdier på gode prosjekter i tiden vi var involvert. Vi har valgt å realisere de verdiene vi har skapt innenfor havvind for å kunne satse på flere fornybarteknlogier og i flere markeder for Statkraft.

Ifølge Steen vil kraftgiganten fremover prioritere oppgraderinger og vekst innenfor vannkraft, men satser også sterkt på vindkraft på land, solenergi, fjernvarme og andre nye teknologier. Sammen med Södra bygger Statkraft nå et demoanlegg for avansert biodrivstoff på Tofte i Hurum.

–  Stortingets enstemmige beslutning i revidert nasjonalbudsjett i juni om ny utbyttepolitikk for selskapet vil bidra positivt til Statkrafts investeringskapasitet. Dette styrker Statkrafts rolle som fornybarlokomotiv, mener Torbjørn Steen.

– Må baseres på lønnsomhet
Stortingsrepresentant Terje Halleland sitter i Energi- og miljøkomiteen for FrP. Når man kommer fra Vindafjord i Rogaland, takker man ikke nei til et intervju om vindkraft.

– Mener du at vi bør bygge storskala havvindparker i Norge, eller bør fokus ligge på vannkraft, og eventuelt vindparker på land?

– Vindkraft til havs er i vekst, men nesten all slik vindkraft er bunnfast. Kostnadene for bunnfast vindkraft har sunket mye de siste årene, og er nok en stor del av årsaken til veksten.

– Flytende vindkraft derimot, er en mindre moden teknologi, men hvor vi grunnet lang erfaring fra flyteteknologi fra vår petroleumsnæring, har store muligheter, skriver Halleland i en epost til enerWe.

Halleland minner om at kostnadene på flytende havvind er store, og det finnes kun få turbiner på demonstrasjonsstadiet.

– Flere land jobber med å realisere nettopp demo-prosjekter for dette segmentet fordi mange land mangler grunne havområder som egner seg for bunnfaste innretninger.

Halleland trekker frem Statoils flytende vindpark Hywind som et prosjekt der man jobber med å få kostnadene ned på nivå med bunnfaste innretninger.

– Demonstrasjonsprosjekter i Norge kan søke støtte hos Enova. Det er et viktig prinsipp, som jeg støtter, at kraftutbygginger må baseres på lønnsomhet. Men det er klart at norske leverandørbedrifter innenfor flere segmenter vil ha mye interessant teknologi og erfaring å bringe til torgs, enten det skal bygges her hjemme eller internasjonalt.

Halleland ønsker ikke å anslå hvor mange arbeidsplasser som kan skapes i Norge i havvindindustrien.

– Det er vanskelig å gi noe tall på dette. Vindkraftens fortrinn er at den er fornybar,  ikke at den er arbeidsintensiv. I byggefasen vil det kreves flere årsverk enn i driftsfasen, mener Terje Halleland.

Dette er en av flere artikler i en serie om det grønne oljeskiftet på enerWE.no som er delvis finansiert med støtte fra Fritt Ord.

Kommentarer

kommentarer