Disse strømprisene må sol-, vind- og vannkraft ha for å gå i pluss
Energibransjen har mange forskjellige energikilder med ulike kostnader.
Det er mange måter å produsere strøm, og en sammenligning vil måtte bli en slags sammenligning av epler og pærer. Samtidig har vi et tilkoblet strømnett der forskjellige strømkilder kan levere sin strøm, og det gjør at alt kan sammenlignes på pris.
I bransjen brukes LCOE til nettopp dette. Det er en forkortelse for «levelized cost of electricity», som er en kalkuleringsformel for å kunne sammenligne forskjellige strømkilder. Det gjøres ved å ta utgangspunkt i gjennomsnittlige totalkostnader for å bygge og drifte et kraftverk.
LCOE er nettopp det den utgir seg for å være – et verktøy for å kalkulere gjennomsnittskostnader som kan sammenligne kostnadsnivået på tvers av energikilder. Det gjør den godt egnet til å få en oversikt over hvilket prisnivå strømmen må ligge på for at et nytt kraftverk skal gå med overskudd.
I sommer la NVE frem oppdaterte LCOE tall for diverse kraftkilder, og enerWE har tatt en titt på tallene for å lage en sammenlignbar oversikt.
Den viser at det er store forskjeller på for eksempel solkraft og vindkraft. Disse to energikildene er i hver sin ende av skalaen når det gjelder kostnader. Ifølge tallene som NVE har kommet frem til trenger solkraft en pris på mellom 132,00 og 158,50 øre for hver kWh for at investeringen skal komme i pluss, mens vannkraft trenger så lite som 29,6 øre.
Det er også stor forskjell innad for vindkraften. Den havbaserte vindkraften trenger en pris på116 øre pr. kWh mens landbasert havvind er blant de bedre med en kostnad på 40,9 kWh.
Kjernekraft ligger på 58,7 øre/kWh, mens kullkraft med og uten karbonfangstløsninger ligger på henholdsvis 72,5 og 38,3 kWh. Her er det verdt å merke seg at disse prisene baseres på dagens avgiftsnivå. Det betyr at det fortsatt er mye billigere å forurense med et kullkraftverk enn å ta miljøkostnaden ved å håndtere karbonutslippene. På den annen side er det i dette tilfellet en teoretisk regneøvelse da Norge ikke driver med kullkraftverk, og det foreligger heller ingen planer om det.
Når det gjelder gasskraftverk er det stor forskjell på gassturbinverk som trenger en pris på122,7 øre/kWh og gassfyrte kombikraftverk med og uten karbonfangsløsninger. De krever en strømpris på henholdsvis 72,5 og 38,3 øre/kWh. Også her er det markant mer lønnsomt å droppe karbonfangsten selv om det må betales CO2-avgift på utslippene.
Det skjer imidlertid mye i energimarkedet, og noen energiteknologier har en teknologiutvikling som gjør at de blir raskt billigere mens andre står mer eller mindre sted på hvil. Det gir store utslag for hvordan prisnivået forventes å bli i fremtiden.
I sin prognose forventer NVE ganske store forandringer i tiden frem til år 2035. Det gir et spesielt stort løft til solkraften, men også til havvind. Det gjør at de kan bli mer langt mer konkurransedyktige på pris enn det de er i dag.
Vannkraft forventes å holde seg på et stabilt kostnadsnivå i årene fremover, mens solkraftskostnadene vil gå kraftig ned.
Hvis NVE’s prognoser slår til vil landbasert vindkraft komme ned på omtrent samme prisnivå som vannkraft, mens solkraften begynner å bli konkurransedyktig mot kjernekraft og havvind, samt gassfyrte kombinasjonskraftverk.
Solkraft er for eksempel en av de få energikildene som egner seg godt også til små installasjoner i privatmarkedet. I NVE’s tall er det da også tatt med eksempler som tar utgangspunkt i henholdsvis private eneboliger, næringsbygg og store frittstående installasjoner. Førstnevnte blir markant dyrere pr. kWh enn sistnevnte da driftskostnadene går markant ned når man henter ut stordriftsfordeler.
Det hjelper heller ikke at vannkraft både er den mest kostnadseffektive strømkilden samtidig som den er fornybar. De fleste nordmenn har ikke en elv rennende gjennom hagen sin som kan brukes til vannkraft, og de få som har det må uansett gjennom en omfattende prosess for å få en eventuell godkjenning til å bygge sitt eget vannkraftverk. Med solkraft krever det normalt sett ingen godkjenning for å sette i gang. Som enerWE tidligere har rapportert, er det heller ikke så mange som ser for seg å sette opp egne vindmøller i hagen sin.
LCOE tar heller ikke hensyn til strømkildenes forskjellige egenskaper. Vannkraft har for eksempel et stort fortrinn i at produksjonen kan skrus opp og ned for å tilpasses strømforbruket. Solkraft er på sin side en lokal strømkilde som gjør at det blir mindre behov for å bygge ut kraftnettet ettersom den kan dekke deler av strømforbruket med lokal strøm.
Kilde: enerWE