– Nedtapping hindret større flomskader

– I Vennesla, for eksempel, ville kanskje Vigeland bruk sett ut som Boen Bruk. Mosby ville sett annerledes ut, og det samme ville deler av Kjøita, der for eksempel Kristiansand brannstasjon ligger.

Det sier Sverre Eikeland, som er assisterende beredskapsleder i Agder Energi Vannkraft, til NRK.

De enorme nedbørsmengdene har ført til oversvømte hus, ras, stengte veier og toglinjer.

– Basert på den informasjonen vi hadde når vi måtte ta avgjørelser, så mener jeg vi ikke skulle gjort noe annerledes, sier han.

Glad ikke liv gikk tapt
Allerede torsdag i forrige uke slo Agder Energi på ekstermvarsellampene. Men selv tidlig varsling kunne ikke hindre katastrofen, sier Eikeland.

– Det er litt som å prøve å måle avstanden mellom Kristiansand og Lillesand med en tommestokk. Verktøyene våre er ikke lagd for denne typen nedbør. Det er så sjeldent, at vi har ikke gode modeller for det.

Selv om flommen har gjort skade for flere hundre millioner kroner er han mest glad for at flommen ikke har tatt liv.

For de siste dagene har de observert masse folk langs elvene på steder de ikke burde vært.

– Det er mye farligere enn folk tror. Det påvirker veier, broer og terrenget. Det kan gå ras, og jeg er veldig glad for at ingen personer er kommet til skade.

Han roser både fylket, kommuner og nasjonale instanser for å ha gjort en kjempeinnsats under flommen.

Vil nok skje igjen
Da olje- og energiminister Terje Søviknes besøkte de flomrammede områdene onsdag, kalte han det en femhundreårs flom.

– Dette er et tidsskille for Agder-fylkene. Vi snakker om en femhundreårs flom.

Men Eikeland tror ikke det vil gå 500 år til neste gang.

– Det kan hende at det er så lang tid til for ett enkelt punkt, men for Agder som region, der vi ligger i forhold til værsystemer som kommer inn, så er jeg relativt sikker på at det ikke er fem hundre år til vi ser lignende hendelser på Agder.

Han legger til at det bare er to år siden «Synne» rammet Feda, som var av lignende størrelse.

Agder Energi vil ha en evaluering av flommen. Da vil de gå igjennom hele hendelsen og se på hvilke mønstre som opptrer.

– Selv om dette er ille, så har vi fått gode målinger på veldig høye vannføringer som vi ikke har hatt før. Det i seg selv vil gi bedre modeller. Så vi vil gå igjennom våre meteorologiske modeller og gjøre de enda bedre.

Kommentarer

kommentarer