Frykter Høyre skal vingeklippe Statkraft

Sammen med klubbleder Arne Einungsbrekke og konserntillitsvalgt Asbjørn Sevlejordet snakker de på vegne av de 480 medlemmene de har i Statkraft, og Sevlejordet på vegne av alle de ansatte.

Forbundets tillitsvalgte mener utenlandsvirksomheten til Statkraft i dag ikke er stor nok til å stå støtt på egne ben, og frykter at «arvesølvet» svekkes» om Høyres plan gjennomføres.

Opprinnelig foreslo programkomiteen i Høyre og delprivatisere hele Statkraft, men at inntjeningen og eierskapet til den norske vannkraften fortsatt skulle tilfalle staten og fellesskapet gjennom en egen vedtekt eller annen mekanisme.

På landsmøtet i år vedtok Høyre imidlertid et kompromiss om å bare delprivatisere utenlandsvirksomheten til Statkraft. I vedtaket argumenterte partiet med at det vil «gi selskapet forutsigbarhet og finansiell fleksibilitet til å forsterke satsingen på fornybar energi internasjonalt», samtidig som den norske vannkraften skal eies av den norske staten.

Statkraft er i dag Europas største produsent av fornybar kraft, men Høyre mener det er mer å gå på. Partiet mener selskapet kan vokse mye mer internasjonalt. Da trengs det nye investorer inn på eiersiden sammen med staten, slik at selskapet får «nye eierimpulser», som Høyre skriver i partiprogrammet.

Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg, som også har mange medlemmer i Statkraft, skriver i en kommentar til E24 at forbundet vedtok at de vil beholde det offentlige eierskapet.

– Vi vedtok at vi vil gå imot hel- og delprivatisering av Statkraft, skriver Randeberg.

Statkraft vurderer å outsource IT-systemer til India

Frykter mer byråkrati

Forbundslederen i El- og IT-forbundet mener kompromisset Høyre ble enige om er uklart:

– Vi har aldri fått et ordentlig svar på hvordan denne delprivatiseringen skal skje, men vi kan ikke skjønne annet enn at selskapet må deles opp. Det vil være en dramatisk omlegging av hele strukturen i selskapet, bare fordi man vil slippe private til, sier Andersen til E24.no.

Klubbleder Arne Einungsbrekke frykter en oppsplitting i realiteten vil føre til mer byråkrati og høyere kostnader:

– Det vi frykter er at vi skal bli en entreprenør som leies inn til å drifte vannkraften for det andre selskapet, sier klubblederen, og fortsetter:

– Vi mener en oppsplitting vil føre til at de norske vannkraftverkene blir dårligere driftet.

– Hele utenlandssatsingen til Statkraft har jo vært mulig fordi man har kompetanse og erfaring fra kraftutbygging i Norge. Så når man nå vil bygge skott mellom den norske og utenlandske virksomheten er det problematisk for utvekslingen av kompetanse mellom virksomheten i Norge og utlandet, sier Andersen.

– Kan det være positivt for staten å dele mer av risikoen og investeringsbehovet med private fremover?

– Statkraft deler på risiko på mange prosjekter utenlands i dag ved at man går inn i partnerskap med andre aktører. Det fungerer godt i dag, men det er helt unødvendig å ta dette partnerskapet med private helt opp på eierskapsnivået i Statkraft.

Solvik-Olsen: Bilistene sparer bompenger for 12 milliarder

Høyre vil vurdere ulike løsninger

– Vi mener skattebetalerne skal ta mindre av risikoen for Statkrafts utenlandssatsing, men vi skal ikke dele konsernet i to og det er uaktuelt å selge seg ut av den norske vannkraften, sier Høyres Nikolai Astrup.

– Fagforeningene frykter en delprivatisering vil være byråkratiserende og hindre kompetanseutveksling internt i konsernet. Hva sier du til det?

– Jeg er enig i at en deling av selskapet kan være uheldig, og derfor foreslår vi ikke å dele selskapet i to. Det er mulig å slippe til privat kapital i utenlandsvirksomheten innenfor samme konsernstruktur, sier Astrup.

– Så hvordan vil dere egentlig skille Statkraft og kun delprivatisere utenlandsvirksomheten hvis selskapet ikke skal deles i to?

– Det er ulike juridiske modeller som kan løse dette, og det må selvfølgelig vurderes nærmere. Vi er selvfølgelig opptatt av å finne en modell som er best mulig for Statkraft og bidrar til å styrke selskapet. Det er vår motivasjon for forslaget, sier Astrup og fortsetter:

– Vi har veldig stor tro på Statkraft, men de kan ikke vokse noe særlig mer her hjemme på grunn av konkurranseforhold. For å vokse ute trengs det kapital og vi mener mange private investorer vil kunne bidra positivt.

– Så dette er noe dere vil utrede og vurdere, og ikke noe som settes i gang umiddelbart etter valget?

– Det er riktig. Dette er en ambisjon om hvordan vi bør forvalte eierskapet i Statkraft på sikt. Det viktigste grepet har vi allerede tatt, og det gjaldt de endrede utbyttereglene som regjeringen la frem i revidert budsjett i mai, sier Astrup.

Endringen som regjeringen presenterte går ut på at man skal vil ta utbytte tilsvarende 85 prosent av resultatet i den norske vannkraftvirksomheten og 25 prosent utbytte av resultatet fra utenlandsvirksomheten.

Tankegangen ligner litt på den som har formet norsk oljepolitikk, nemlig at man skal ha en ekstra høy skattesats på utvinning av norske naturressurser fordi verdiene skal tilfalle det norske samfunnet.

– Den nye ordningen sikrer at verdiskapningen fra vannkraften tilfaller oss her i Norge, og hindrer at avkastningen fra Norge går med på å finansiere risikable prosjekter utenlands. Vi ønsker at Statkraft skal vokse utenlands, men den satsingen skal ikke bæres av norske skattebetalere alene, sier Astrup.

Han minner om at Statkraft har skrevet ned over 15 milliarder i verdier på satsingen utenlands de siste årene.

Sjekk din region: Slik har ledigheten utviklet seg under Erna

SV krever svar før valgdagen

Høyres svar på fagforeningens bekymring har fått SV til å reagere. Partiet mener Høyre må avklare hvordan de vil gjennomføre delprivatiseringen:

– Dette bør være en enkel sak å svare på, enten er de for eller imot å dele selskapet. Det fortjener de ansatte og velgerne å vite, sier SVs Torgeir Knag Fylkesnes.

– Høyre vil ikke vise kortene sine før valget, men vi vet hva de vil innerst inne og det er å selge seg ned. Det er greit nok at de mener det ideologisk sett, men slik som situasjonen er nå skaper det usikkerhet.

Fylkesnes mener Høyres ønske om delprivatisering er å betegne som «Onkel Skrue-politikk», ved at man heller vil ha penger på bok enn eierskap i en av Norges største bedrifter.

– Noe av det viktigste som har bidratt til at Statkraft har kunnet vokse seg til å bli Europas største fornybarprodusent er et sterkt, statlig eierskap.

– Kunne ikke en delprivatisering redusert risikoen for norske skattebetalere i Statkrafts utenlandsprosjekter?

– Jeg oppfatter det ikke slik at Statkraft driver med høy risiko utenfor landegrensene våre, og det skal de heller ikke. Det er viktig for oss å ha en solid og sterk aktør som både kan tjene det norske markedet og fornybarsatsingen, sier Fylkesnes.

Venstre med plan for 60.000 nye jobber i året

Terje Aasland i Arbeiderpartiet understreker at det er helt uaktuelt for Arbeiderpartiet å selge Statkraft. Han mener Høyres styring av eierskapet, der utbyttet ble redusert et år og Statkraft måtte droppe en vindkraftsatsing, har vært preget av uro:

– Statkraft er juvelen i det norske statlige eierskapet, og selskapet er basert på evigvarende ressurser og er kompetent drevet. I en verden med økt fornybaretterspørsel er regulerbar vannkraftproduksjon noe av det flotteste vi kan eie, sier Aasland.

Frp nevner ikke Statkraft i sitt program for den kommende perioden, men vil ha rammevilkår og incentiver som gjør at vannkraften utnyttes bedre og sikres. Venstre nevner heller ikke Statkraft spesifikt.

– Det er mye usikkerhet hva borgerlig side vil. Frp har vært ganske stille, mens KrF og Venstre lenge var positive til privatisering. Men KrF har også vært tydelige på at de vil sikre det offentlige eierskapet av vannkraften, sier Andersen i El- og IT-forbundet.

På spørsmål om hvorfor velgerne kan være trygge på at en rødgrønn koalisjon ikke vil selge seg ned i Statkraft de også, svarer Fylkesnes i SV:

– Det ble gjort noen tabber i de rødgrønne årene. Nedsalget i Cermaq (fiskefôrprodusenten som Trond Giske igangsatte salget av til japanske Mitsubishi, journ.anm.) er et kroneksempel på det. Vår jobb er å hindre noen flere store nedsalg i så viktige bedrifter og næringer, og jeg mener tankegangen i Senterpartiet og Arbeiderpartiet er annerledes nå enn tidligere, sier SV-representanten.