Så mye tjener vi på kraftkablene

De siste fem årene har Statnett tjent 2,8 milliarder kroner på eksportkablene for strøm, og strømkundenes nettleie er redusert med 674 millioner, viser ferske tall.

Denne uken var det gjennomslag i en 2 kilometer lang tunnel i Suldal.

Tunnelen er en liten del av verdens lengste strømkabel på 720 kilometer, som skal bygges mellom Norge og England.

Neste år begynner man å legge selve kabelen, som skal koste opptil to milliarder euro eller 18 milliarder kroner, fra Kvilldal og langs havbunnen over til Blyth ved Newcastle.

Nå legger Statnett frem ferske tall for hvor mye nettoperatøren og norske strømkunder har tjent på utenlandskablene de siste fem årene, skriver E24.no.

Statnetts inntekter fra kablene var på rundt 3 milliarder kroner de siste fem årene, eller 2,8 milliarder kroner hvis man trekker fra strømtapet.

Trekker man fra også investeringskostnader og utgifter til drift og vedlikehold, så bidro kablene med 674 millioner kroner som går til å redusere nettleien for strømkunder i Norge, ifølge Statnett.

– Disse kablene har gitt gode inntekter til Statnett, og dette gjør at vi kan betale ned på investeringene som er gjort i kablene og i tillegg finansiere forsterkninger i sentralnettet og redusere nettleien for norske forbrukere, sier konsernsjef Auke Lont i Statnett.

– Samtidig jobber vi for drifts- og markedsløsninger for mellomlandsforbindelsene som skal gi enda bedre inntjening for Norge, sier han.

Bygger flere kabler
Norge har i dag fire eksportkabler for strøm til Danmark, Skagerak 1-4, og en eksportkabel til Nederland, NorNed.

I tillegg bygges det nå to nye eksportkabler, en til Storbritannia og en til Tyskland.

For 2016 alene bokførte Statnett handelsinntekter for de seks eksisterende eksportkablene på 395 millioner kroner. Når kostnadene for strømtapet på kablene trekkes fra var inntekten på 348 millioner kroner, ifølge selskapet.

Bygger kraftlinjer for 140 mrd.

Taper 4 prosent
På vei til utlandet går rundt 4 prosent av strømmen tapt, noe som gjør at tapet noen ganger er høyere enn inntektene.

Statnett har siden 2015 en ordning som gjør at Norge bare eksporterer kraft gjennom kabelen til Nederland når det er lønnsomt, altså når prisforskjellen mellom Norge og Nederland gjør at Statnetts inntekter er høyere enn tapet.

Nettoperatøren opplyser at den også ønsker å få i stand en tilsvarende avtale på de fire danske kablene.

Den første kabelen til Danmark ble satt i drift i 1976, og den fjerde i 2014. NorNed ble satt i drift i 2008.

Denne kabelen øker strømprisen din

Skeptiske til nye kabler
Den siste tiden har Industri Energi kommet med kraftig kritikk mot byggingen av eksportkabelen til Storbritannia, som fagforeningen frykter vil bidra til høyere strømpriser og industridød, med fare for 12.000 arbeidsplasser i kraftkrevende industri.

Industri Energi har derfor bedt Riksrevisjonen om å vurdere om kabelen er lovlig, og håper at byggingen kan stanses.

Fagforeningen har blant annet spådd strømsjokk med strømpriser som kan dobles til rundt 50 øre per kilowattime på sikt, fra 31,6 øre per kilowattime i fjor.

Les mer: Industri Energi advarer mot strømprissjokk

Omstridt kostnad
Norske myndigheter har imidlertid anslått effekten av kablene til å være mye mindre.

– I følge NVEs kraftmarkedsanalyse mot 2030 vil de to nye kablene isolert sett gi en svak økning i kraftprisene, skrev olje- og energiminister Terje Søviknes i et skriftlig svar til en partikollega i Stortinget nylig.

NVE-rapporten han viser til anslår at kablene fra Norge til Tyskland og Storbritannia i snitt vil øke kraftprisen i Norge med rundt 2 øre per kilowattime i 2030.

Les mer: Søviknes avviser dyr kabelstrøm

Selve strømmen er for øvrig ikke det eneste kundene betaler via strømregningen. I tillegg kommer nettleien og statlige avgifter. I fjor utgjorde selve strømmen bare drøyt en tredjedel av regningen.

Kommentarer

kommentarer