De siste ukene har debatten rundt menneskeskapte klimaproblemer blusset opp på ny. I Norge ser vi at tidligere Frp-leder Carl I. Hagen forfekter et miljøsyn som dessverre ikke er særlig fremtidsrettet. Han er i godt selskap med den ferske president Donald Trump, som også har markert seg som en klimaskeptiker som bestrider at global oppvarming skyldes menneskelige utslipp.

Denne typen standpunkt er heldigvis fjernt fra det som nå skjer blant de største aktørene i internasjonalt næringsliv.

Fra passiv til aktiv
I dag ser vi at etterspørselen etter fornybar energi er i kraftig vekst. Mye av denne veksten skyldes i all hovedsak en økende miljøbevissthet blant store, internasjonale selskaper som ønsker å utgjøre en forskjell. Det har også vokst frem en kollektiv erkjennelse i næringslivet av at det haster å gjøre noe, og et vesentlig skritt her er å gå bort fra fossilbasert energi til ren, fornybar energi.

Flere multinasjonale selskaper har gått fra å være passive tilskuere til proaktive bidragsytere i kampen for klimaet. Bakteppet for denne holdningsendringen henger tett sammen med prosessen rundt FNs bærekraftsmål, de såkalte ”Sustainable Development Goals” (SDGs), som ble vedtatt høsten 2015.

I tillegg kom klimatoppmøtet i Paris samme år, som endte med en bred politisk oppslutning om å jobbe sammen mot felles mål for å bekjempe klimaendringer. 193 land har skrevet under på avtalen. Slike ambisiøse mål forplikter

Ambisiøse mål
Disse prosessene har nå inspirert en rekke multinasjonale selskaper, innen de fleste sektorer, til å ta flere viktige grep. De har erkjent at en offensiv og positiv holdning til bærekraft vil være sentral for selskapenes fremtidige konkurransekraft. Det blir ikke ansett for å være en god løsning å skulle vente på at «de andre» skal innta førersetet og lede an på dette området, mens det å «gå sammen» for kollektivt å oppnå forandring er blitt måten å gå frem på.

I løpet av de siste to årene har det sprunget frem flere nye næringslivsinitiativ internasjonalt, hvor hovedfokus er å bidra til å øke tilgangen til fornybar energi – i alle operasjoner, i alle land. Blant de mest ambisiøse initiativene finner vi WeMeanBusiness og RE100. Mens WeMeanBusiness arbeider med en bredere klimaagenda, fokuserer RE100 kun på grønn energibruk.

Per nå har 83 internasjonale selskaper sluttet seg til RE100. Samtlige medlemmer har forpliktet seg til å ta i bruk 100 prosent fornybar energi, og majoriteten har forpliktet seg til å nå dette målet innen 2020. Google varslet nylig at selskapet kommer til nå målet allerede i 2017.

”One size does not fit all”
RE100 er en del av denne første bølgen som nå er i ferd med å bygge seg opp til en tsunami­ –  en bølge bygget på et stadig mer proaktivt og klimabevisst næringsliv, og som tiltar i styrke jo flere som slutter seg til. Når disse selskapene videre snur seg rundt og krever at egne leverandører også skal sette seg like ambisiøse fornybarmål – da skjer det noe!

Reelle valgmuligheter er viktig for disse selskapene. Selv om de har en målsetning om kun å ta i bruk fornybar energi, er tilnærmingen blant aktørene høyst ulik. Sagt på en annen måte: ”One size does not fit all”.

Enkelte selskaper er i posisjon til å gjøre langsiktige og tunge, industrielle investeringer i ny fornybar energiproduksjon. Andre selskaper vurderer muligheten for «å bygge for eget bruk», ved å etablere solcelleparker på taket av fabrikken. Andre selskaper igjen er mer opptatt av en forutsigbar pris på den fornybare energien de forbruker, og vurderer langtidsavtaler mellom bedriften og kraftprodusent, såkalte PPA-er.

Men selv med de mulighetene som nå finnes på markedet, er hoveddelen av selskapene fortsatt avhengig av å kunne sikre seg fornybar energi fra det lokale strømnettet – enten all strømmen, eller deler av den.

Åpne standarder
Det underliggende premiss er at det finnes et transparent og troverdig system som kan dokumentere at strømmen som blir brukt kommer fra fornybare kilder. Det er viktig at det er åpne standarder som er etablert, og således akseptert av uavhengige interessenter. Bedrifter i Europa kan i dag benytte seg av opprinnelsesgarantier for å dokumentere all bruk av fornybar strøm. En tilnærmet identisk løsning er på plass i Nord Amerika under navnet RECs.

Basert på beste-praksis gjennom 15 år i Europa og Nord-Amerika er det utviklet et nytt internasjonalt system, kalt I-REC, for bruk i land i Asia, Latin-Amerika og Asia.

Opprinnelsesgarantier, RECs, og I-RECs er nå anerkjent som MÅTEN å dokumentere fornybart strømbruk på. Disse er viktige verktøy for fremtidsrettede selskaper, som åpner for en enkel, pålitelig og standardisert måte å dokumentere at energien som blir brukt er fornybar. På tvers av bransjer, operasjoner og kontinenter.

Øker i styrke
Ved å forplikte seg til å gå over til 100 prosent fornybar energi, har disse selskapene staket ut en kurs for fremtiden. Nå vil selskapene bruke sin posisjon og makt til å oppfordre og legge press på lokale strømleverandører og regjeringer slik at de lettere kan klare å oppnå sine fornybare energimål.

Man skal aldri undervurdere en tsunami. Det som nå skjer er at denne bølgen bare øker i omfang og styrke. Snart har den nok kraft til å forandre det globale energilandskapet.

Tom Lindberg