Det tilsvarer ca 30 øre per kilowattime.

Med en kraftpris som vaker på det lave 20-talls euro per MWh, er det trange tider i norsk kraftbransje. Botnen, innledet nylig på et seminar om verdiskaping i kraftsektoren i regi av Ernst&Young, hvor KS Bedrift var tilstede. Senioranalytikeren spår at prisene på sikt skal opp, skriver KS Bedrift på sine nettsider.

«Fra 2024 mener vi at prisen vil ligge på 33 Euro, og at prisen vil holde seg der de ti påfølgende årene. Men først mener markedet at prisen skal ned, til 19.5 euro i 2021», sier han til KS Bedrift.

Andre tegner en høyere priskurve. Statnett skrev i sin langsiktige analyse i november at prisen i hele nordvest-Europa mot 2030 blir 40-50 euro/ MWh, men understreker at usikkerheten er stor ettersom mer fornybar i nettet vil innebære store svingninger.

Innmating av fornybar energi her hjemme og i Europa påvirker i høyeste grad prisen i Botnens analyser..

«Andre sentrale faktorer er kabler til utlandet, utfasing av kjernekraft og kull i Europa, kullpris og prisen på utslippskvoter, samt utviklingen på etterspørselsiden», oppsummerer han.

Først ned…

For å ta faktorene som trekker prisen ned først: En av de hjemlige utfordringene er utbyggingen av fornybare energikilder i Norden. Om tre år fra nå vil flere av vindparkene under bygging, blant annet på Fosen og i Sverige, fore billig kraft inn i nettet. Vindkraften mates inn med null i pris når vinden blåser, noe som vil trekke prisen ned de kommende årene. I de sterkeste vindtimene kan kraftprisen gå mot null, skriver KS Bedrift på sine nettsider.

«Utbyggingen av fornybart skaper helt klart ubalanser i markedet», sier senioranalytikeren.

 

…så opp

Men deretter vil vinden snu for markedet. Fra 2020 kommer nye kabler til utlandet i drift, noe som gjør at Norge kan kvitte seg med deler av produksjonsoverskuddet. Botnens analyser tilsier også at de europeiske kraftprisene vil drives oppover som følge av utfasing av CO2-intensive kraftverk og kjernekraft på kontinentet. EU har kjempet gjennom mekanismer som regulerer tilbudet av kvoter med sin «Market Stability Reserve», som kommer i drift om et par år. Denne vil etter hvert sørge for høyere priser på utslippskvoter. Kvoteprisen vil sannsynligvis også øke som følge av EU-tiltak for å kutte utslipp utenfor kvotepliktig sektor, særlig transportsektoren. Botnen mener det er to måter dette kan påvirke EU ETS på:

«Enten vil merutslipp i transportsektoren bli viderefakturert inn i kvotesystemet. Det er nesten litt katolsk, som å kjøpe seg fri fra synd», humrer han.

Den andre måten er at bilparken i Europa elektrifiseres, og at noe av det økte kraftforbruket dekkes av kull- og gasskraftverk som er underlagt kvotesystemet.

«I begge tilfeller blir resultatet det samme: kvoteprisen på utslipp presses oppover», sier senioranalytikeren.

Botnen mener derfor at karbonprisen fremover kommer til å ta tregangeren, fra 4 til 12 euro tonnet. Dette vil i sin tur påvirke kraftprisen, både her hjemme som ellers i Europa.

 

Elektrifisering av transport gir vekstnæring

Med et EU som knaker i sammenføyningene under fremveksten av høyrekrefter og protestbevegelser, kan eksportmarkedet for norsk kraft stå overfor store politiske endringer. Men selv om den politiske usikkerheten i Europa er sterk, mener Botnen at kvotesystemet vil bestå.

«Det skjer mye på utslippsfeltet internasjonalt. Når Canada, Japan og selv Kina allerede har eller innfører kvotemarkeder, mener vi det er sannsynlig at også det europeiske kvotemarkedet vil bestå til tross for store politiske utfordringer i unionen», sier han.

Utviklingen i transportsektoren her hjemme vil også gjøre sitt for å drive opp kraftprisen.

«For Norge tror vi at en stor del av bilparken i 2030 vil være elektrisk, noe som påvirker etterspørselen etter kraft. Norge har et velutviklet nett som kan møte denne utviklingen. Det som trengs er en oppgradering av svakt dimensjonerte nett i boligfelt for å legge til rette for garasjestrøm. Dette gir vekstpotensial for nettselskaper og elektrobransjen», påpeker senioranalytikeren.

Kilde: KS Bedrift