Nyhetsartikkel

22 november 2016

Utforming av effekttariffer blir svært viktig

NVE arbeider med å innføre effektbaserte tariffer i distribusjonsnettet, og enkelte nettselskap har allerede forsøkt å innføre effekttariffer for sine kunder.

I noen nettselskap har overgangen fra energitariffer til effekttariffer gått knirkefritt uten mye klager fra kundene, mens andre har opplevd mange klager og støy i overgangen.

– Ved innføring av effekttariffer er utformingen viktig. En må blant annet tenke gjennom hvordan en ny kundegruppe, for eksempel elektrifisering av transport, opplever effekttariffene. Noen av disse har så høyt effektuttak/energiforbruk at de allerede har effekttariffer, mens de som skal lade elbilene hjemme kan få erfare at de får høyere nettleie ved innføring av effekttariffer. Tariffutformingen bestemmer hva disse skal betale, sier næringspolitisk rådgiver i Energi Norge, Trond Svartsund.

Effekttariffen bør utformes ulikt ettersom formålet er å gi effektive prissignaler eller når formålet kun er å hente inn inntektsrammen.

Noen kunder får høyere andel
Utformingen av effekttariffene får stor betydning for om prissignalene og hva som blir utfallet for kundene blir effektivt. Ved overgang fra energi- til effekttariffer vil kunder med lav brukstid ta en høyere andel av nettkostnadene nesten uansett hvordan utformingen blir

– For husholdninger med elbiler, vil nettleien øke ved overgang fra energi- til effektledd. Differensierer man effektkostnaden mellom natt og dag, vil de som lader elbilen om natten ikke få økt sin nettleie ved innføring av effektledd, sier Svartsund.

Dersom nettselskapene ved behov ønsker å gi et signal om at prisene vil øke ved høyt bruk, bør dette kun gis når det er eller kan bli kapasitetsutfordringer i nettet. For at prissignalet skal være effektivt må det tas hensyn til hva som er praktisk mulig av tilpasninger for kunden, ellers vil et slikt signal føre til at mange kunder gjør tilpassinger som ikke påvirker nettkostnadene og gir lite mening, for eksempel ved å skru ned varmekabler i et nett med mye ledig kapasitet.

Fire tariffmodeller
Etter konsepthøringen om effekttariffer i fjor har NVE skissert fire mulige tariffmodeller for husholdningskunder. I høst har NVE gjennomført en undersøkelse med fokus på hva kundene mener om ulike effektbaserte tariffmodeller.

Sikringsbasert fastledd og marginaltapsledd
Denne tariffen er basert på at nettleie utover marginaltap i sin helhet tas inn via et fastledd uavhengig av hvor mye energi eller effekt kunden tar ut. Fastleddet differensieres mellom kunder basert på størrelsen på hovedsikringen og fungerer dermed delvis som et effektledd i og med at den er kapasitetsbasert. Der det er relevant, har vi kommentert betydningen av om differensieringen er basert på store eller små trinn, eller om fastleddet er jevnt stigende med stigende sikringsstørrelse.

Tariff 2

Sikringsbasert fastledd, Målt effekt og marginaltapsledd

Målt effekt er basert på at nettleie utover marginaltap tas inn via et sikringsbasert fastledd og et effektledd basert på målt uttak. Det har liten betydning for sammenligningen akkurat hvor mange målinger som inkluderes. Det kan være en månedsmaks, gjennomsnitt av fire topplasttimer per uke, ukesmaks, gjennomsnitt av maksuttak per dag etc. Vi har tatt utgangspunkt i at effekt prises likt i alle måneder og timer, men kommenterer der alternativer har betydning for sammenligningen.

Tariff 3

Sikringsbasert fastledd ,Time-of-use, marginaltapsledd
Time of use tariffen har et marginaltapsledd og et sikringsbasert fastledd. Det resterende inntektsbehovet tas inn via ekstra høye energikostnader i enkelte timer, det vil si at marginaltap gjelder for timer utenom høypristimer og at time-of-use tariffene er en «kapasitetsavgift» som legges på i tillegg i typiske høylasttimer, f.eks. i morgentimer og ettermiddagstimer på vinterstid. En alternativ utforming vil være en økt kostnad for disse timene hele året.

Tariff 4

Sikringsbasert fastledd, abonnert effekt og marginaltapsledd.

Denne tariffen har samme marginaltapsledd og sikringsbasert fastledd som i tariff 2 og 3 Det resterende inntektsbehovet tas inn via et effektledd basert på abonnert effekt. Dersom kunden overstiger sin abonnerte effekt må det betales en ekstra effektavgift.

I høst har NVE gjennomført en undersøkelse med fokus på hva kundene mener om ulike effektbaserte tariffmodeller. Energi Norge har spurt nettselskapene om hvilke av de fire modellene de foretrekker.
De to tariffmodellene som kom best ut var tariff 2: målt effekt og tariff 3: «Time of use»

Standardisert utforming kan være en fordel

Mange tar til orde for at en innføring av effektbaserte tariffer forutsetter en stor grad av harmonisering når det gjelder tariffutforming/tariffberegning. Dette kan gjøre det enklere å få til en vellykket innføring fordi kommunikasjonen med kundene blir enklere og kan gjøres mer enhetlig. En standardisert utforming vil også være en fordel for kraftomsetningsselskapene.

I det videre arbeidet vil Energi Norge bidra til å ytterligere klargjøre hvilken tariffmodell og utforming som virker å ha de beste egenskapene. Det samme med behovet for standardisering.

Det er fortsatt et åpent spørsmål om NVE vil stille krav for å harmonisere utformingen på tvers av nettselskap. Uten noen form for tariffharmonisering er det trolig at nettselskapene vil ende opp med svært ulike tariffer, og dette vil komplisere overgangen til en leverandørsentrisk modell. Her planlegger NVE en ny forskriftshøring som kommer i 2017.

Tariffer i distribusjonsnettet er også et tema på nettkonferansen

    1. 6. – 7. desember 2016

      Clarion Hotel & Congress Trondheim

      Nettkonferansen 2016

      Kilde: Energi Norge

Kommentarer

kommentarer