«Vannkraftskatt tapper distriktene for verdier»
Regjeringens forslag til statsbudsjett slår uheldig ut for vannkraftkommunene på Vestlandet, skriver konsernsjef Jannicke Hilland i BKK.
Både verts- og eierkommuner går glipp av betydelige verdier fordi skatteinntekter overføres fra distriktene til staten, og fordi samfunnsøkonomisk gode prosjekter ikke lar seg gjennomføre bedriftsøkonomisk.
I desember skal Stortinget vedta det endelige statsbudsjettet for 2017. Vi setter vår lit til at det budsjettet vil ha en grønnere profil enn forslaget fra regjeringen, og at distriktene får beholde en større del av verdiene som vannkraften skaper.
Skattlegges hardere enn olje og gass
Med dagens regelverk skattlegges vannkraft betydelig hardere enn olje og gass. Det er et stort paradoks når alle politikere snakker om et grønt skifte. Kraftprodusentene betaler i dag grunnrenteskatt på toppen av ordinær selskapsskatt.
Problemet er at det ikke gis fradrag for rentekostnader i grunnrenteskatten, bare et lavt skjermingsfradrag på 0,7 prosent (friinntekt). Det fører til at jo svakere resultat et lånefinansiert vannkraftverk har, desto høyere blir den effektive skattesatsen. Noen betaler faktisk over 100 prosent i skatt!
Norge går glipp av milliardinvesteringer
Utredningsselskapet Pöyry har nylig publisert en rapport som viser at Norge går glipp av investeringer opp mot 15 milliarder kroner på grunn av skattetrykket mot kraftbransjen. Ifølge rapporten bidrar skatten til at samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter legges bort. Det gjelder både nye prosjekter og reinvesteringer i gamle kraftverk. Sysselsettingen i utbyggingsfasen kan bli redusert med mer enn 2000 årsverk per år.
Grunnrenteskatten reduserer også grunnlaget for å beregne eiendomsskatt av vannkraftproduksjonen. Det betyr at skattegrunnlaget lokalt blir redusert som følge av grunnrenteskatten. Et eksempel er Masfjorden kommune, der grunnrenteskatten på BKKs tre største kraftverk fører til 10,5 millioner kroner i redusert eiendomsskatt for kommunen. I 2016 er nåverdien av grunnrenteskatten fra disse tre kraftverkene 1800 millioner kroner, så grunnrenteskatten overfører betydelige verdier fra kommunene til staten.
Med en større friinntekt vil også eierkommunene sitte igjen med en større del av verdiskapingen fra kraftverkene. De skattemessige verdiene av alle BKKs kraftverk er om lag 4 milliarder kroner. For hvert prosentpoeng friinntekten økes, vil det gi 40 millioner kroner mer i friinntekter, og med 33 prosent skatt vil det bedre resultatet etter skatt med 13 millioner kroner.
Skattesystemet må endres
Sverige har ikke grunnrenteskatt på vannkraft. Vårt naboland har dessuten vedtatt å senke skatten på vannkraft med fem milliarder kroner, som ytterligere bidrar til at investeringer i fornybar energi havner i Sverige fremfor i Norge.
Vannkraften er en 100 prosent fornybar og ren energikilde og avgjørende for å nå Norges mål om 40 prosent utslippskutt innen 2030. Tilgang på ren kraft til konkurransedyktig pris legger også grunnlag for nye arbeidsplasser i industrien og andre kraftkrevende næringer. Skal vi hente ut potensialet, trengs imidlertid en justering av skattesystemet for vannkraft i Norge.
Vi ønsker to endringer i statsbudsjettet som snart skal vedtas.
1. Grunnrenteskatten må ikke heves med 1,3 prosentpoeng til 34,3 prosent, slik regjeringen foreslår. En reduksjon i selskapsskatten på 1 prosentpoeng, er ikke nok til å kompensere for økt grunnrenteskatt.
2. Friinntekten må heves. I dag blir 0,7 prosent av inntektene fra kraftproduksjonen skjermet fra grunnrenteskatt. Dette er en urimelig lav rente, og vi mener den må fastsettes som en langsiktig nøytral realrente på 2,5 prosent, justert for løpende inflasjon. I tillegg bør det legges inn 3 prosent påslag for såkalt regulatorisk risiko, det vil si potensiell endring i offentlig regulering av kraftproduksjonen og andre rammevilkår.
Før sommeren la regjeringen frem en energimelding som fremhevet vannkraftens sentrale rolle fremover, og denne fikk bred støtte i Stortinget. Sluttbehandlingen av neste års statsbudsjett er en anledning til å vise at energimeldingen var alvorlig ment.
Jannicke Hilland
Konsernsjef BKK
Kommentarer
Om forfatteren
