Skuffende statsbudsjett for fornybarnæringen

Til tross for at regjeringen jobber for et grønt skifte er det lite for fornybarnæringen å rope hurra for i statsbudsjettet som finansminister Siv Jensen la fram torsdag.

– Regjeringen har selv fremhevet vannkraftens sentrale rolle i energimeldingen, med bred støtte i Stortinget like før sommeren. Men vi savner skattepolitiske tiltak som er med på å utvikle vår viktigste fornybarnæring videre, sier Oluf Ulseth, administrerende direktør i Energi Norge.

Dette er de viktigste sakene for fornybarnæringen i neste års budsjett:

Grunnrenteskatten økes
Ordinær selskapsskattesats reduseres fra 25 til 24 prosent i 2017. Samtidig foreslår regjeringen å øke grunnrenteskattesatsen fra 33 til 34,3 prosent, noe som betyr en netto økning i marginalskattesatsen fra 58 til 58,3 prosent. Finansdepartementet mener at dette er en provenynøytral skatteendring.

Undersøkelser Energi Norge gjennomførte i forbindelse med budsjettforslaget i fjor høst, tilsier at dette er en klar skatteskjerping for vannkraft. Økt skjermingsfradrag i grunnrenteskatten (friinntektsrenten) er et sentralt tema som Energi Norge og mange medlemsbedrifter har arbeidet mye med dette året. For selv når regjeringen øker skjermingsfradraget for vanlige aksjeeiere i aksjonærmodellen, så rører den ikke fradraget for en langsiktig og grønn næring som fornybarnæringens vannkraft.

For 2015 var friinntektsrenten 0,7 prosent, for 2016 ser den ut til å havne i nærheten av 0,5 prosent. Siden gjeldsrentene er betydelig høyere og ikke fradragsberettiget i grunnrenteinntekten, gir dette en svært høy skattebelastning for vannkraftvirksomheten isolert sett. Dessverre kommer ikke regjeringen med noe positivt signal i form av økt friinntektsrente i forslaget til statsbudsjett for 2017.

Elavgiften prisjusteres
Forbruksavgiften på elektrisk kraft, elavgiften, foreslås økt med 2 prosent fra 16,00 til 16,32 øre/kWh. Inklusive moms er dette en økning fra 20,00 til 20,40 øre/kWh. Redusert sats til blant annet industriprosesser, holdes uendret på 0,48 øre/kWh.

Elavgiften har blitt økt langt ut over prisstigning de siste årene gjennom budsjettforhandlingene mellom regjeringen og samarbeidspartiene. Dette er en urimelig ekstraavgift på fornybar energibruk. Elavgiften kreves inn gjennom nettleien og utgjør en betydelig andel av prisen nettkundene må betale.

Redusert elavgiftsats for datasentre
Redusert elavgiftsats for datasentre med uttak over 5 MW ble iverksatt fra 1. januar 2016. Regjeringen foreslår å redusere denne grensen til datasentre med uttak over 0,5 MW. Dette er en positiv endring som også Energi Norge har arbeidet for.

Endret overordnet målsetning for Enova
Enovas overordnede målsetning skal være reduserte klimagassutslipp, styrket forsyningssikkerhet og teknologiutvikling som på sikt også kan bidra til reduserte klimagassutslipp. Energi Norge er positive til dette.

Det arbeides fortsatt med nytt mandat for Enova, i tråd med Energimeldingen. Dette vil gjelde fra 2017-2020, og Enovas mandat vil styrkes på klima og reduserte utslipp i transport, miljøvennlig skipsfart, lavutslippsteknologi for industrien, samt forsyningssikkerhet med fokus på effekt og redusert energibruk på vinteren.
Energi Norge mener at nå som Enovas mandat også dekker transportsektoren har selskapet en ypperlig mulighet til å se energibruk og utslipp i sammenheng og fokusere på tiltak som kan bidra til både klimagassreduksjoner og energieffektivisering slik som elektrifisering av transportsektoren.

Avgift til energifondet (Enova-avgiften)
Avgiften tas inn i statsbudsjettet som sektoravgift, mens satsene er som før; 1 øre/kWh for husholdningskunder og 800 kr/år for næringsdrivende.
«Fornybar AS» skal ikke stimulere til utbygging av ny kraftproduksjon i Norge

Regjeringen skriver i budsjettet at det i løpet av første kvartal 2017 skal opprettes et statlig aksjeselskap som direkte eller indirekte skal bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer. Vi merker oss at selskapet ikke skal stimulere spesielt til utbygging av ny kraftproduksjon i Norge, men at prosjekter med produksjon av fornybar energi i andre land kan vurderes. Dette er i tråd med innspill fra Energi Norge. Så langt har lokalisering av det nye selskapet vært det som har vakt mest offentlig interesse. Regjeringen understreker at de har som mål å legge ny virksomhet utenfor Oslo, samtidig understrekes at selskapet bør lokaliseres nær eksisterende finans og investeringsmiljøer.

Eiendomsskatt på produksjonslinjer
Finansdepartementet varsler at de vil sende på høring et forslag om at produksjonslinjer skal anses som en del av kraftanlegget de betjener. Forslaget innebærer at linjene ikke kan eiendomsbeskattes separat, og at kraftverkene igjen kan trekke fra kostnader til drift og vedlikehold av produksjonslinjene ved beregning av eiendomsskattegrunnlaget på kraftanlegget. Dette er en liten seier for fornuften, og vil bety at retten bringes i samsvar med det som var praksis frem til enkelte kommuner for noen år siden begynte å skrive ut eiendomsskatt på produksjonslinjer i tillegg til på selve kraftanlegget.

Innsyns- og klagerett for kommunene i skattesaker om verdsetting av kraftanlegg
Dette er en sak Stortinget fikk opp under behandlingen av ny skatteforvaltningslov i vår. Finansdepartementet vil sende forslag til lovendring på høring i løpet av høsten, med sikte på endelig vedtak i Stortingets vårsesjon 2017.

Tilskuddsordningen for utjevning av nettariffer
Regjeringen foreslår å fjerne denne ordningen, som i fjor var på 20 millioner kr. Dette vil merkes av kundene som er tilknyttet nettselskaper med høyest nettleie som tidligere er tildelt midler gjennom ordningen.

CO2-avgiften på mineralolje økes med 20 øre per liter
Grunnavgiften på mineralolje står stille. Samtidig inneholder forslaget til statsbudsjett lite nytt om arbeidet med et varslet forbud mot fossil fyringsolje til grunnlast i norske bygg.
Norsk fjernvarme reagerer og mener det virker som at regjeringen tror denne utfasingen går av seg selv, men at sannheten er at det fortsatt fyres unødvendig mye med fossil olje i norske byer. Regjeringen tatt grep for å gjøre fossilfyring dyrere.

Yrkesfagslærere får kompetanseløft
Strategien Yrkesfaglærerløftet – for fremtidens fagarbeidere ble lagt frem høsten 2015. Departementet foreslår å styrke strategien med 30 millioner kroner til gjennomføring av kompetanseutviklingstiltak for yrkesfaglærere fra høsten 2017. Helårstiltaket i 2018 er på 60 millioner kroner.

Kommentarer

kommentarer