Vi trenger mer fornybart – ikke mindre

Regjeringskameratene i Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre skroter utbygging av fornybar vann- og vindkraft.  De fire partiene ble i forbindelse med stortingsbehandlingen av Energimeldingen enige om å stenge elsertifikatmarkedet som utløser utbygging av fornybar kraft. Avviklingen av elsertfikatene kommer etter intens lobbyvirksomhet fra de etablerte kraftselskapene gjennom NHO-tilknyttede Energi Norge. Der i gården vil man ikke ha så mye som en ekstra kilowattime inn i kraftmarkedet på grunn av de lave strømprisene, men her er det noe som ikke stemmer.

Lavere priser på CO2, kull og gass
I følge Thema Consulting er hovedårsaken til nedgangen i kraftprisene ikke elsertifikatene, men lavere priser på CO2, kull og gass. Og hvorfor bygger Energi Norges største medlem, Statkraft, i en slik situasjon formidable 3 TWh med ny vindkraft på Fosen? Selvsagt fordi analytikerne i Statkraft vet at virkningen på kraftprisene vil være minimal.

Den enkleste og billigste måten å sette fart på det grønne skiftet på er faktisk å bygge ut mer fornybar energi og så ta den i bruk til å fase ut fossilt. Norske myndigheter har vegret seg mot å stille krav til fornybarandelen på forbrukssiden av energimarkedet, men på tilbudssiden har elsertifikatene levert varene. Norge og Sverige kommer til å nå målet om 26,4 Th ny elproduksjon ved utgangen av 2020. Og ikke bare det, det er også skapt formidable verdier som vil vare i flere generasjoner fremover.

Da løftene om elsertfikater ble gitt tidlig på 2000-tallet satte det virkelig fart i småkraftutbyggingen og vi er midt i Norgeshistoriens største satsing på småkraftverk. Fra år 2000 er det bygget 750 slike, med en årsproduksjon på 5 TWh. Til sammenlikning er norsk kraftproduksjon på 132 TWh. Utbyggingen gir langsiktig verdiskaping for grunneiere med fallretter, og store ringvirkninger lokalt. Vi anslår at disse kraftverkene hadde en byggekost på ca. 15 milliarder kroner mens de i dag kan selges for rundt 22,5 milliarder. Her er det allerede skapt verdier for 7,5 milliarder. Det vil si en verdiøkning på solide 50 prosent.

Småkraftverk er rene pengemaskiner på lang sikt. Med minimalt vedlikehold lever de i 70-100 år. De er distriktenes arvesølv, om 40 år er de 5 TWh’ene fremdeles verdt over 20 milliarder i dagens kroner. Underveis vil disse kraftverkene og milliardene tilfalle tusenvis av grunneiere over hele landet som perler på en snor etter hvert som tidspunktene for privat avtalte hjemfall slår inn.

Ringvikrningene
Ringvirkningene lokalt er også store underveis. UMB undersøkte i 2009 ringvirkningen av fallrettsleie fra småkraft. Den har en inntektsmultiplikator på 0,6, som betyr at samlet inntekt i kommunen blir 1,6 kroner for hver krone grunneieren mottar i fallrettsleie. I tillegg kommer effekten av byggeaktiviteten. De 5 TWh’ene småkraft som er bygd etter 2000 har alene utløst innkjøp av lokale entreprenørtjenester for 5 milliarder kroner.

Energimeldingen slik den forelå fra regjeringens side, feier betydningen av småkraftutbygging under teppet. Småkraft har i mange år hatt en bred politisk støtte, fra alle regjeringene helt siden 2003. Ganske enkelt fordi moderne småkraftutbygging er god utnyttelse av naturressursene, samtidig som betydningen i mange lokalsamfunn er stor.

Det nordiske kraftmarkedet omtales i energimeldingen som et velfungerende marked. Det er det ikke. Langsiktig kraftpris er i stor grad styrt av faktorer utenfor markedet, hvor politiske og regulatoriske grep er viktige deler. Meldingen legger likevel det meste av skylden for lave kraftpriser på elsertifikatmarkedet. Det er feil. Og fjerning av elsertifikater fjerner dermed ikke kraftbransjens grunnleggende problem, nemlig at prisen for kull og gass er lav og at det offentlig styrte CO2-markedet har kollapset. Vindkraft og småkraft kan ikke gjøres til syndebukk for dette. Du fjerner ikke feber i kroppen med et plaster på fingeren.

Avslutte grønne sertifikater
Svensk Vindenergi synes det er nærsynt av norske politikere å avslutte sertifikatordningen, vi er enig og mener ny ordninger må komme på plass etter 2021. Lav lønnsomhet i kraftbransjen bør løses på andre måter.

Øyvind Isachsen i Norwea påpekte i DN 21 april at offentlig eierskap og høy beskatning medfører at vannkraft i dag i praksis er en del av skattleggingen i Norge. Da finnes det velprøvde politiske og regulatoriske metoder for å øke lønnsomheten, uten å skyve foran seg illusjonen om et velfungerende kraftmarked som alene kan utløse ny fornybarproduksjon ut fra teorien om sammenhengen mellom tilbud og etterspørsel. Vi tror Energi Norge er mer tjent med å få grunnrenteskatten på rett kjøl igjen etter skjerpelsen da prisene var på topp i 2007, enn å gå løs på den tross alt ganske marginale fornybarbyggingen vi har sett i Norge

Norge kan ikke melde seg ut av et europeisk energisystem i forandring. Vi bør fortsatt bidra til det grønne skiftet. Det koster mye å erstatte kullkraft med fornybart, men samtidig er den samfunnsmessige gevinsten stor. Miljøanalyseselskapet NNI oppga i 2010 en samfunnsmessig gevinst på 10-20 øre/kwh hvis småkraft skulle erstatte daværende energimiks i Europa. Det betyr at elsertifikater i seg selv er lønnsomt, men utfordringen blir selvfølgelig å fordele regningen.

Effekten på nordiske kraftpriser ved å droppe sertifikatmarkedet blir uansett mindre enn minimal, så lenge Sverige fortsetter med elsertifikater som før og Danmark kaster seg på. Olje og energiminister Tord Lien og hans våpendragere på Stortinget mangler det lange perspektivet som Energimeldingen burde trukket opp. Vi har nå muligheten til fortsatt å bygge opp en småkraftnæring som kan bli en bærebjelke i distriktene og slik sett være utkantnorges evighetsmaskin. Samtidig kan vi ta vår del av ansvaret for å gjennomføre det grønne skiftet. Utbygging av småkraft og vindkraft i Norge er faktisk løsningen, ikke problemet slik de store kraftselskapene og Tord Lien vil ha det til.