Nyhetsartikkel

04 mai 2018

Godt rustet for framtida

Lave kraftpriser har vært flott for kundene, men krevende for kraftselskapene, forteller konsernsjef Knut Barland i dette intervjuet.

Av Informasjonsavdelingen, Skagerak Energi

For to–tre år siden var stemningen i kraftbransjen laber, med lave kraftpriser og sviktende lønnsomhet. Hvordan ser det ut nå?

Prisene har styrket seg litt de to siste årene. I 2015 var prisene på det laveste nivå siden tusenårsskiftet, under 18 øre/kWh. I 2016 og 2017 har prisene tatt seg gradvis opp, men ennå er vi langt fra nivåene i perioden 2006–2013. Da var systemprisen på Nord Pool 31 øre/kWh i gjennomsnitt. De siste to årene har prisen ligget midt på 20-tallet, og det hjelper på resultatet. Lave kraftpriser er flott for våre kunder, selvsagt. Men noe godt kom det ut av det også for Skagerak.

Fordi lavere priser stiller nye krav til effektivitet og kostnadsbevissthet i organisasjonen?

Ja, nettopp. Vi så tidlig at de prisene vi oppnådde tidligere ikke ville vare, fordi støtteordninger
satt i gang av myndighetene i Norge og Sverige ville gi et stort kraftoverskudd i Norden. Vi startet derfor programmer for å redusere kostnader og bedre lønnsomheten. Dette er en leders kontinuerlige plikt, men det er klart lettere å få forståelse i organisasjonen for forbedringsarbeid når prisene halveres på kort tid.

Nå kan det se ut som om det nordiske kraftoverskuddet vil få mindre effekt på prisene, fordi det bygges økt overføringskapasitet mot Europa. Da er det det store europeiske markedet som i større grad vil sette prisen også i Norge.

Hva tror du skjer med det europeiske prisnivået?

I NVEs siste store rapport om kraftmarkedet frem mot 2030 laget høsten 2017, tror man at summen av ulike faktorer vil gi en pris som er cirka fem øre høyere enn i dag, rundt 30 øre kWh i 2030. Den viktigste enkeltfaktoren bak oppgangen er antagelsen om høyere pris på utslipp av CO², altså prisen på en CO²-kvote i EUs kvotehandelssystem. Kvoteprisen slår tungt inn i kraftprisen.

Hva betyr det for Skagerak Energi?

Én øre høyere pris per kWh gir 55–60 millioner kroner i bedre inntjening, avhengig av hvor mye vi produserer. Fem øre høyere strømpris gir oss dermed 275–300 millioner kroner høyere årsomsetning. En slik pris vil kunne gjøre nye større kraftinvesteringer lønnsomme. Og vi har konsesjoner og prosjekter vi kan bygge ut.

Men gjennomsnittsprisen er ikke det eneste som betyr noe. Større mengder ikkeregulerbar kraft i både i Norden, Storbritannia og på kontinentet betyr at vi må lære oss å operere i et helt annet marked enn for få år siden. Det blir viktig å kunne produsere mye når prisene er gode og spare på vannet når det er lave priser. Vi ser også at evnen til å levere balanse- og reguleringstjenester inn i et kraftnett med mye uregulerbar produksjon kan bli mer lønnsomt fremover.

Dere er et av de kraftselskapene som ikke har satset på vindkraft?

Vi har satset på mer vannkraft. Vannkraften fra dammer er den teknologien som vil tåle den økte konkurransen best, fordi vannet settes i produksjon når prisene er høyest. Kull- og gasskraft straffes på grunn av utslippet av CO², kjernekraften er ikke fleksibel, og vind- og solkraft er prisgitt været.

Veksten i ny vindkraft tærer mest på eksisterende vindkraftanlegg, fordi alle produserer mest når det blåser sterkest, og på den måten bidrar nye vindmøller til lavere priser i de periodene vindkraften er best. Samtidig er de fleste lønnsomme vannkraftutbygginger gjennomført, derfor kan vindkraft også bli aktuelt for Skagerak.

Dronefoto av Kiste kraftstasjon

Kiste kraftstasjon i Siljanvassdraget. Foto: Dag Jensen.

Hva betyr ny teknologi og digitalisering for Skagerak Energi?

Solkraftproduksjonen vil ta en viss markedsandel også i Norge, og vi må være forberedt på å kunne betjene kunder som både produserer og kjøper kraft. Vi er ikke vant til å håndtere «prosumers», men det kan vi med de nye, smarte strømmålerne. 100 000 målere er allerede montert, og nesten 90 000 vil bli montert i løpet av 2018. Et viktig spørsmål er om vi vil klare å bruke ny teknologi og nye markeder til å håndtere de ekstreme forbrukstoppene. I dag håndterer vi forbrukstoppene med store investeringer i nettet, men denne kapasiteten er det ikke ofte vi trenger.

Parallelt med dette skjer det en rivende utvikling innenfor digitalisering. Sensorer blir billigere og bedre, strømmålere og andre gjenstander kan kommunisere sammen på internett, og vi har fått datamaskiner med enda større regnekraft, slik at vi kan nyttegjøre oss denne informasjonen. Både Skagerak Nett og Skagerak Kraft har satt i gang programmer for å utnytte mulighetene dette gir.

Hva med roboter?

Det også. Vi vil etter hvert utvikle dataprogrammer som kan overta deler av handelsaktiviteten i strømmarkedet. Vi har fått droner til å befare ledningsnettet, istedenfor helikoptre. Men vi må ikke glemme at mye fremdeles utføres av folk, og at vi må ha folk til å styre robotene.

«Vannkraften fra dammer er den teknologien som vil tåle den økte konkurransen best, fordi vannet settes i produksjon når prisene er høy»

Som når det snør tung snø og tusener er uten strøm?

Ja, i beredskapssituasjoner er vi på vårt beste. Erfarne montører og dedikerte ledere og støttepersonell står på døgnet rundt i dyp snø, ofte i farlige situasjoner. Vi liker svært dårlig at kundene våre er uten strøm. Vi tar det personlig, kan man si.

Dere gjennomførte uten en eneste skade?

Ja, og det viser hvor gode vi kan være når det er som farligst og vår HMS-kultur settes skikkelig på prøve. Det ironiske er at det ikke er når folk henger 20 meter over bakken at det oppstår skader, men når vi utfører rutinearbeid. Vi snubler og vrikker ankelen når vi skal ned trappa, vi klemmer fingrene i døra eller skjærer oss med kniv når vi skal fjerne emballasje. Men dessverre vet vi at det er menneskelig å gjøre feil, og i høyspent-anlegg kan det få fatale følger.

Vi vet at null skader er mulig, og jeg gir meg ikke før vi er der at et år uten skader er normalen og ikke unntaket.

Fjordkraft har vært et av Skagerak Energis mest lønnsomme selskap i flere år. I mars 2018 ble selskapet børsnotert. Hvorfor det?

Det viktigste er at selskapet får enda større frihet til å vokse ved å hente inn ny egenkapital på børsen. Vi og BKK har forpliktet oss til fremdeles å være store eiere, men vi kommer til å få en langt lavere eierandel enn de 48 prosent vi har i dag. BKK har 49 prosent og Statkraft 3 prosent.

Fjordkraft er på mange måter allerede sluppet helt fri fra oss og BKK. I begynnelsen trodde vi det var store kostnadsbesparelser å hente ved å samarbeide om kundekontakt, fakturering og så videre. Det var feil. Beslutningen om å børsnotere bunner i en erkjennelse av at dette selskapet klarer seg aller best på egne ben. Fjordkraft er på topp i de fleste rangeringer.

«Det ironiske er at det ikke er når folk henger 20 meter over bakken at det oppstår skader, men når vi utfører rutinearbeid.»

Du har stått midt oppe i en diskusjon om sammenslåing med Agder Energi?

Ja, det har vært tilløp til denne diskusjonen flere ganger de siste årene. Men etter at Statkraft tydelig varslet at de ønsker å bidra til gode strukturer for fremtiden, og tok initiativ overfor de kommunale eierne i Agder og Grenland for å diskutere muligheten for en fusjon, skjøt arbeidet fart. Nå er det klart at eierne ikke ønsker fusjon i denne omgang.

Våre tre kommunale eiere, Porsgrunn, Skien og Bamble kommune, har utarbeidet en felles eierstrategi, der nøkkelordet er et «proaktivt eierskap». Vår oppgave er å svare på spørsmålene eierne stiller, og gjøre de utredninger de ønsker utført. Skagerak Energi representerer en stor verdi, og eierne forventer en avkastning på denne kapitalen. Det er også et selskap som skaper stor aktivitet og etterspørsel etter både varer og kompetent arbeidskraft i lokalsamfunnet. Ulike veivalg må derfor vurderes nøye. Beslutningen om en eventuell fusjon er et eieranliggende, og for kommunene også et politisk spørsmål, som må håndteres av de folkevalgte i Grenland.

Intervjuet er tidigere publisert i Skageraknytt, utgitt av Skagerak Energi.

Kommentarer

kommentarer