Nyhetsartikkel

25 april 2018

CO2-fangst kan bli industrieventyr

70.000 nye arbeidsplasser i Norge innen 2050 og en inntjening på 220 milliarder kroner i året. Det kan bli resultatet om regjeringen investerer i karbonfangst og -lagring.

Vanligvis er kostnader i milliardklassen et tema når karbonfangst og -lagring, såkalt CCS, skal diskuteres. Onsdag møtes imidlertid NHO, LO og en rekke aktører i norsk arbeidsliv til felles seminar om de økonomiske fordelene ved å satse på fullskala CCS i Norge, skriver Klassekampen:

  • Hele 30.000 til 40.000 nye arbeidsplasser kan bli resultatet fram mot 2050. 70.000 om man tar med indirekte jobber som kommer som en ringvirkning.
  • I tillegg kommer en styrking av konkurransekraften til mellom 80.000 og 90.000 arbeidsplasser som fins i dag, men som i framtida må bli grønnere, for eksempel prosessindustri, sjøfart og utvinning av naturgass. Her er tallet 160.000, om man tar med de indirekte arbeidsplassene som følger med som ringvirkninger.
  • CCS kan også gjøre det mulig å fange CO2 fra naturgass og produsere utslippsfri hydrogen, som kan gi en omsetning på 220 milliarder kroner i 2050.

Tallene er hentet fra en rapport fra Sintef, på oppdrag fra NHO, LO, Fellesforbundet, Norsk industri, Norsk olje og gass og Industri Energi.

Stort potensial
NHOs administrerende direktør Kristin Skogen Lund sier at det haster å komme i gang. Fram mot 2050 vil CCS være nødvendig både for å «rense» eksisterende prosessindustri på fastlandet og gjøre det mulig å fortsette å eksportere naturgass, som utslippsfri hydrogen.

– Vi er klar over at dette er store investeringer og dyre prosjekter, men det må sees opp mot et betydelig verdiskapingspotensial og tøffe klimamål, sier Lund.

Hun mener regjeringen bør betrakte CCS som et grunnlag framtidas økonomiske utvikling skal hvile på:

– Vi tenker på dette som en infrastruktur som bør på plass, sier Lund.

Null utslipp i 2050
– Hvor lang tid har vi på oss, slik du ser det?

Nils A. Røkke

– Egentlig har tida løpt fra oss. Allerede i 2030 skal vi redusere utslippene med 40 prosent. Det er tolv år til. Og i 2050 skal vi være et nullutslippssamfunn, sier NHO-sjefen.

Hun har dermed store forhåpninger til regjeringen, som har lovet å komme med en helhetlig plan for den videre satsingen på CCS i Norge i forbindelse med at revidert budsjett legges fram 15. mai.

De siste årene har staten utredet et fullskala prosjekt i Norge, med fangst fra tre industrianlegg på Østlandet, transport på skip til Kollsnes i Hordaland, og lagring på norsk sokkel. Regjeringen skal beslutte om de vil videreføre prosjektet fram mot en investeringsbeslutning.

Kan bli Europas CO2-lager
Rapporten fra Sintef viser at en satsing kan gi Norge muligheten til å bygge verdens første verdikjede for CO2-fangst fra et nettverk av utslippskilder i industrien, transport på skip, mellomlagring på land og lagring.

På sokkelen har Norge om lag 40 prosent av den totale lagerkapasiteten for CO2 i det nordlige Europa og kan dermed i framtida bli et sentrallager for CO2.

En utbygging vil også bety store muligheter for norsk skipsfart og verft, som kan ta et stort jafs av det kommende markedet for transport av CO2 fra Europa.

Når ikke klimamålene uten
Karbonfangst og lagring er en teknologi som er med i alle scenarioene for hvordan verden skal klare å nå klimamålene i Parisavtalen.

Fra Sintef er svaret entydig: Her kan Norge posisjonere seg i et marked hvor vi allerede har god kompetanse, og som kan bli viktig for både landets og hele verdens framtid.

CO2-fangst og lag­ring:

  • Sintef publiserer i dag rapporten «Industrielle muligheter og arbeidsplasser ved CO2-håndtering i Norge».
  • Rapporten er bestilt av NHO, LO, Fellesforbundet, Norsk industri, Norsk olje og gass og Industri Energi.
  • Karbonfangst og -lagring, såkalt CCS (Carbon Capture and Storage) inngår som en sentral del i de fleste beregninger for hvordan verden skal klare å nå klimamålene i Parisavtalen.
  • Staten har utredet muligheten for fullskala CCS ved tre industriutslipp i Norge: Avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud, Norcems sementfabrikk i Brevik og Yaras ammoniakkfabrikk på Herøya, med transport på skip til Kollsnes i Hordaland og lagring på norsk sokkel.
  • Kilde: Klassekampen

Kommentarer

kommentarer