Dansk strømsystem kjørte uten store kraftverk i 41 døgn

Systembærende ytelser
Systembærende ytelser er nødvendige for å opprettholde en sikker og stabil drift av strømsystemet. De omfatter:

• Frekvensstabilitet sørger for opprettholdelse av en stabil frekvens i strømnettet.
• Spenningsstabilitet skal sikre stabil spenning med minst mulig transport av reaktiv effekt og maksimering av den aktive effekttransporten.
• Kortslutningseffekt må holdes på et passende nivå, slik at både de klassiske likestrømforbindelsene og relé-vern fungerer korrekt.
• Systembærende egenskaper leveres blant annet av termiske anlegg i drift og synkronkompensatorer.

Den lengste sammenhengende perioden var på én uke, og det kan sammenlignes med situasjonen i 2015, hvor folkene i Energinets kontrollsenter kløp seg selv i armen da man for første gang kjørte uten store kraftverk i bare ett døgn.

– Tallene illustrerer at strømsystemet er inne i en enorm utvikling, sier sjefen for Energinets kontrollsenter, Bent Myllerup til Teknisk Ukeblad:

– Det er ikke så mange år siden at vi trodde at bare ti prosent vindkraft ville være nærmest umulig å jobbe med. Nå kan vi klare å kjøre med bare sol, vind og desentrale verk i lange perioder uten behov for de store kraftverkenes systembærende egenskaper, sier han.

Kraftverk må fremdeles levere
Det var i sommeruka 23.06 til 30.06 2017 at de store kraftverkene i Jylland og på Fyn sto helt stille i én uke, og også resten av de 985 timene lå i sommerperioden, da kraftverkene tradisjonelt legger inn sine revisjoner og vedlikehold, siden det ikke er behov for så mye fjernvarme.

På Sjælland var det gjennomsnittlig aktivert cirka 280 MW sentral kraftverkskapasitet.

– Dette betyr ikke at vi nå kan unnvære de store kraftverkene og den regulerbare kapasiteten som de representerer. Men der vi tidligere ofte beordret verkene i drift av hensyn til strømsystemet, er nå det sjeldent nødvendig lenger, sier Bent Myllerup.

• Svenske skapte rabalder med leserbrev om solcelle-trøbbel: Her er utfordringene norske kunder møter på

Learning by doing å drive et strømnett
Man skal her skille mellom leveranse av kilowatt-timer og leveranse av de såkalte systembærende ytelsene, som skal være med på å opprettholde frekvens, spenning og kortslutnings-effekt i strømnettet.

Leveransene av strøm bestemmes via tilbud og etterspørsel på strømmarkedet – altså hvem som er billigst. Også systemytelsene tilbys på et marked, men Energinet kan velge å be de store verkene om å levere systemytelser hvis markedet ikke kan levere.

Denne situasjonen blir sjeldnere i takt med at andre aktører og teknologier – som for eksempel store synkronkompensatorer – kan levere en lang rekke av disse systemytelsene.

Så det er vanligvis i forbindelse med vedlikeholdsarbeider på strømnettet, at Energinet ber de store kraftverkene om å kjøre for å sikre strøm-nettet.

– Å drive strømnettet med store mengder fornybar energi er virkelig ’learning by doing’, for det kan man ikke lese seg til i en lærebok. Heldigvis blir vi stadig mer erfarne – samtidig med at system-egenskapene i for eksempel vindmøller utvikler seg, påpeker Bent Myllerup til Teknisk Ukeblad.