Nyhetsartikkel

08 september 2017

Effektkjøring ødelegger miljøet i vassdragene

De offentlig eide kraftselskapene ønsker å få fart på eksport av norsk vannkraftprodusert elektrisitet. 95 prosent av all elektrisitet som produseres i Norge forbrukes her i landet, så hvorfor vil kraftselskapene ty til eksport?

Kronikk av Bernt Øien

Nå planlegges det en overføringskabel for elektrisitet til England fra Norge. Konsekvensen kan bli effektkjøring av mange norske vannkraftverk som følge av kortsiktige svingninger i den europeiske energietterspørselen. Effektkjøring av et vannkraftverk gjør at kraftverket startes og stoppes hurtig. Dette medfører hyppige endringer i vannføring, vanntemperatur og vannkjemiske forhold sammenlignet med jevn drift.

Effektkjøring er et tema som burde interessere naturvernere og sportsfiskere. Foruten at alle økonomiske beregninger tilsier at vi vil få en høyere strømpris i Norge som følge av slike kabler, så er det mindre påaktet at effektkjøring nesten uten unntak vil gi negative konsekvenser for vannmiljøet i berørte vassdrag, og derved i strid med dagens miljølovgivning.

Fisk og bunndyr strander på tørrlagte partier nedstrøms kraftverket med dødelig utgang, fordi når elektrisitetsproduksjonen i kraftverket stanser, så synker vannstanden brått, da det er vannet som driver turbin og generator som produserer elektrisitet.

På samme måte vil en brå økning i elektrisitetsproduksjonen forårsake en kraftig økning i vannstrømmen. En slik «jojo-kjøring» av kraftverket betyr at finsedimenter fra erosjonssonen i vannmagasinet rives lettere med i vannstrømmen med en tilslamming nedstrøms samtidig med at tørrlegging dreper vegetasjon, bunndyr, fisk og yngel og ødelegger gytepartier i elva som resultat.

Dette vil medføre en svekket biologisk produksjon i slike vassdrag, og derved påvirke livsvilkårene til bever og oter, mens fugler som spiser bunndyr og fisk får en reduksjon av sin næringstilgang.

Det er forsket mye på konsekvenser fra resultatene av effektkjøring av kraftverk i laksevassdrag, mens for kraftverkssystemene som påvirker økosystemene i innlandet har vi som nasjon en stor kunnskapsmangel, selv om Centre for Environmental Design of Renewable Energy (CEDREN) har gjort noe arbeid innen et par prosjekter som omhandler effektkjøring.

Det at Norge skal utgjøre Europas batteri med sin vannkraft er et forslitt uttrykk og feilaktig informasjon og ikke noe nytt. Det var jo nettopp muligheten til å lagre elektrisitet i form av vann til senere bruk som ga grunnlag for industrialiseringen av Norge, fordi elektrisiteten ble brukt her hjemme. Vårt vannkraftsystem vil ikke ha kapasitet til å dekke annet en deler av Europas back-up-behov, samtidig som nye løsninger for energilagring for sol og vindkraft i Europa nå etableres.

Slik energilagring vil i nær framtid konkurrere godt med vannbasert balansekraft fra Norge, og hva har vi som nasjon gjort da? Jo da har vi fått både i pose og sekk av negative konsekvenser både når det gjelder høyere strømpris, forringet vassdragsmiljø og eksport av norsk natur til Europa plassert på utbyggingsalteret av det offentlige eierskapet på vegne av deg og meg. Det er på tide at noen heller litt kaldt realitetsvann over de overopphetede grønne hodene, som til dels helt har mistet både bakkekontakten og sitt velstandskompass ned i miljøkverna og lar seg bruke av kraftverkslobbyen.

Det lever tilsammen 44 arter av fisk i norske innsjøer, elver og bekker. Med unntak av laks vet vi ikke nok om hvordan disse artene reagerer på kraftverkenes effektkjøring i berørte vassdrag. Slik negativ påvirkning kan skje enten i form av direkte påvirkning av fiskens ulike stadier av livet, men påvirkningen kan også skje indirekte i form av at økosystemet ødelegges for vannboende bunndyr samt ødelagte gyteforhold.

Vi vet også særdeles lite om vinterforholdenes betydning under effektkjøring, så her må vi være føre var og ikke lage ris til egen bak i miljøiveren med å hjelpe Europa uten å ha nok kunnskap på baken.

En ferskvannsbiolog sa en gang at vår interesse for vannmiljøet stanser ved vannoverflaten, det vi ikke ser interesserer oss ikke, altså «ute av syne ute av sinn». Det kan være betimelig å spørre om hvor de lokale jeger og fiskeforeningene er i dette spørsmålet?

Det beste er å bruke vår konkurransefordel i form av ren elektrisitet til industrireising her i landet, ikke selge den som en råvare. Da unngår vi effektkjøring og skaper nasjonale verdier som overgår råvareeksport i form av elektrisitet i godt monn.

Bernt Øien

Kommentarer

kommentarer