Nyhetsartikkel

03 mai 2017

Jordal Amfi blir verdens mest energieffektive ishall

Tvinger strømforbruket ned i en tredjedel.

Gamle Jordal Amfi et energisluk av dimensjoner. Når den gamle hallen nå er jevnet med jorda, er nettopp energibruken det aller viktigste i det nye anlegget. Noe som ifølge kommunen vil gjør nye Jordal Amfi til en av verdens mest energieffektive ishockeyhaller.
­­

– En ting er å videreføre den historiske stemningen. Jordal er på mange måter ishockeyens vugge, ikke bare for Oslo, men for Norge. Mannen min og jeg har vært på ganske mange kamper. Jeg er fascinert av farten og smellene. Ja, for meg er det litt som en rockekonsert å være på en ishockeykamp. I den nye hallen går tribunene helt ned til vantet, slik at vi skal ta vare på denne ekstreme opplevelsen, sier direktør Eli Grimsby i Kultur- og idrettsbygg i Oslo kommune til Teknisk Ukeblad

– Men vi startet ikke med å tegne hvordan hallen skulle se ut, vi begynte med energibruk og luft. Vi så først på hva vi trengte til selve prosessanlegget, så tegnet vi hallen rundt denne, forteller hun.

Denne måten å tenke på har nå vært så vellykket at kommunen tar med seg «metoden» videre i planleggingen av nye Stovner-badet, Tøyen-badet, Frogner ishall og skøytehallen på Valle Hovin.

Kommunen har samarbeidet tett med Senter for idrettsanlegg og teknologi ved NTNU, for å tvinge strømforbruket ned i en tredjedel av gamle Jordal Amfi.

Den nye hallen skal ha passivhusstandard og bruke 1,5 millioner kilowattimer i året, mens den gamle brukte rundt 4,5 millioner. Da er isflaten og det øvrige kraftbehovet til den gamle ungdomshallen regnet med, i og med at den også denne gangen er integrert i anlegget.

– Av denne strømmen ser vi for oss at vi kan produsere opptil en tredjedel av dette ved hjelp av solceller på taket, sier prosjektdirektør Simen Bakken til Teknisk Ukeblad.

Publikum får sitte helt inntil vantet, og i motsetning til den gamle halle, helt uten tåke.

Publikum får sitte helt inntil vantet, og i motsetning til den gamle halle, helt uten tåke. Foto: Illustrasjon: Hille Melbye Arkitekter/Kultur og idrettsbygg Oslo KF

Den største forskjellen i strømforbruket ligger i at overskuddsvarmen fra kuldeanlegget som produserer is, benyttes til å dekke inn varmebehovet både der publikum oppholder seg, samt til å varme opp vann.  En hockeyhall bruker ikke varmt vann bare til vask og rengjøring, men også for å få hard is må vannet varmes opp til 60 grader, før det kjøles ned igjen.

– 97 til 98 prosent av varmen lager vi selv fra kuldeproduksjonen. Det holder med en liten elkjele for å ta unna peak-belastningen, sier Bakken.

Anlegget har også energibrønner, der det det «dumpes» ned i bakken når det er varmt ute, og «hentes» når det er kaldt. Man sprøyter også CO2 i kjølingen av isen i stedet for ammoniakk. Det gir effektiv kjøling, som krever lite pumpeenergi, og samtidig er mindre farlig i håndteringen.

Les mer i Teknisk Ukeblad:

Kommentarer

kommentarer