«Energi-vinterpakke» kan bety høyere nettleie i Norge

Norge brukes såkalte flaskehalsinntekter fra utenlandsforbindelser (for eksempel kabler) til å redusere tariffgrunnlaget i sentralnettet. Inntekter fra disse utgjorde ca. 1 milliard kroner i 2015, skriver Defo på sine nettsider.

Når EU-kommisjonen nå foreslår å bruke disse midlene på en annen måte, kan dette bety høyere nettleie i Norge. I et høringsinnspill til de mange forslagene i den såkalte «vinterpakken» denne uken, går Defo mot denne vridningen av midler.

Defo mener det er kundene av sentralnettet som har betalt for dette, og det er rett og rimelig at inntekter som tilfaller nettet går til reduksjon av leien til de som har betalt nettet.

Norge setter sitt preg på EU
I høringssvaret noterer Defo at norsk og nordisk markedstenkning innen energi over tid har satt sitt tydelige preg på europeisk markedsdesign. Den nye pakken er intet unntak. Etter nordisk mønster blir kundene aktivert – smarte målere skal installeres og kunden skal selge fleksibilitet og delta i markedet. Engrosmarkedet og sluttbrukermarkedet skal kobles sammen. TSOer (Statnett i Norge) og DSOer (nettselskap) skal samarbeide om markeder og optimere ressursutnyttelsen på tvers av nettnivå.

I tillegg slås det fast at kapasitetsmarkeder skal åpnes for deltakelse fra naboland. Det legges ytterligere til rette for at kundene skal produsere sin egen strøm, for eksempel fra sol og vind. For Defo er dette positive tiltak.

Klimaløft
Vi erfarer at EU-kommisjonen med forslagene i denne viser en reel ambisjon om å realisere målene i Paris-avtalen og kutte CO2 utslippene med minst 40 % innen 2030. Dette skal samtidig skape økonomisk vekst og nye arbeidsplasser.

På generell basis støtter Defo en oppdatering av reglene for å sikre at Europa når sine klimamål på en samfunnsøkonomisk lønnsom måte, men Defo mener at Kommisjonen nå bør bruke mer ressurser på å få realisert og implementert allerede vedtatte regler og forordninger enn å hele tiden lage nye.

Les hele høringsinnspillet her