Nyhetsartikkel

14 desember 2016

Vannkraft utelatt fra grønnere statsbudsjett

Hard kamp fra Venstre og KrF bidro til å gjøre statsbudsjettet for 2017 en nyanse grønnere, men retter ikke opp et av de største feilgrepene i regjeringens opprinnelige forslag: Økt beskatning av vannkraften.

Regjeringen, Venstre og KrF ble enige om statsbudsjettet for 2017 etter lange og intense forhandlinger. Særlig Venstre har kjempet for at dette skal legge til rette for et grønt skifte.
På terskelen til et grønt skifte er vannkraften et stort konkurransefortrinn for Norge. Likevel skattlegges vannkraften fortsatt hardere enn noen annen næring. I statsbudsjettet for 2017 økes særskatten for vannkraft ytterligere, mens annet næringsliv får nytte av redusert selskapsskatt.
– Det er beklagelig at den viktigste fornybarnæringen i Norge utelates fra årets budsjettforlik, spesielt når vi vet hvilket reinvesteringsbehov bransjen står overfor, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge.

Behov for reinvesteringer

I Energimeldingen skrev regjeringen at «det er av stor verdi for kraftsystemet vårt at vannkraften som allerede er bygd ut opprettholdes og videreutvikles. En stor del av norsk vannkraftproduksjon er bygd i årene etter krigen og til slutten på 1980-tallet. Det er derfor et betydelig behov for vedlikehold og reinvesteringer fremover».

– Det er i dag svært krevende å få lønnsomhet i reinvesteringer, og det er skuffende at forlikspartene ikke følger opp konklusjonene fra Energimeldingen. En skattemessig stimulans også til vannkraftnæringen vil skape aktivitet i hele landet og ha positive ringvirkninger for lokal industri og grønn næringsvirksomhet, sier Ulseth.

NVE anslår at det trengs tre milliarder kroner årlig frem mot 2050 til nødvendige reinvesteringer i eksisterende kraftverk. Til sammenlikning vil Sverige – som er i en tilsvarende situasjon som Norge – kutte fem milliarder i sin vannkraftskatt frem mot 2020.

Videre avkarbonisering av transport

Til gjengjeld er det positivt at fordelene for lav- og nullutslippskjøretøy videreføres og styrkes, samt at Enova får større midler til grønn skipsfart og fyllestasjoner for nullutslippsbiler.

– Hvis Norge skal nå utslippsmålene i 2030 og bli et lavutslippssamfunn innen 2050, er vi nødt til å kutte utslipp i transportsektoren. Tiltakene for å fremme en utslippsfri transportsektor er derfor viktige, sier Ulseth.

Kommentarer

kommentarer