Nyhetsartikkel

06 november 2016

Dramatisk for små kraftkommuner

Norske kraftkommuner taper skatteinntekter for nær 400 millioner kroner neste år, grunnet lav kraftpris.

Vanskelig å kompensere, mener regjeringen.

Mange kraftkommuner går glipp av store inntekter fra eiendomsskatt neste år, fordi et fall i kraftprisene har redusert den tekniske verdien av vannkraftverkene.

Stortingsrepresentant Kjell-Idar Juvik (Ap) mener at regjeringen burde kompensere for fallet i eiendomsskatt.

I forrige uke stilte han et skriftlig spørsmål til finansminister Siv Jensen om saken.

Nå har svaret kommet, og ifølge Juvik vil ikke Jensen gjøre noe med saken.

– Jeg er litt skuffet over at finansministeren tar så lettvint på dette. Her er det 170 kommuner som blir rammet. Dette er dramatisk for små kommuner som nå sitter og behandler budsjettene sine, og så får de en så dramatisk beskjed, sier Juvik til E24.

Eiendomsskatten i kraftkommunene faller med hele 380 millioner kroner til 1,92 milliarder kroner neste år, ifølge skatteetaten.

Årsaken er at den beregnede verdien av kraftverkene er basert på kraftprisen siste fem år, som har falt mye. Systemprisen på Nord Pool-børsen var i fjor på 18,7 øre per kilowattime, mot 42,5 øre kilowattimen i 2010.

Stiller spørsmål
Juvik mener at regjeringen kunne ha kompensert kommunene ved å endre den såkalte kapitaliseringsrenten, som er en av flere faktorer når skatteetaten beregner verdien av kraftverkene for å finne riktig nivå på eiendomsskatten.

Ifølge Finansdepartementets beregninger vil en endring som den Juvik foreslår kunne øke eiendomsskatten i kommunene med et sted mellom 130 millioner kroner og 520 millioner kroner neste år.

Det ville minske tapene for kommunene, men ifølge regjeringen ville Juviks forslag også redusere statens inntekter med mellom 75 millioner og 300 millioner kroner.

Finansministeren mener dessuten at det vil være komplisert å gjøre en slik endring nå, fordi skatten for neste år allerede er behandlet og ferdigstilt.

– Endringer i kapitaliseringsrenten med virkning for eiendomsskatteåret 2017 vil derfor medføre betydelige praktiske problemer både for Skatteetaten, kraftselskapene og delvis også kommunene, skriver Jensen.

– Staten tjener
Ifølge Juvik er mange kraftkommuner frustrerte over det brå fallet i eiendomsskatt. Hans egen hjemkommune er en av dem som taper millioner av kroner og risikerer å måtte kutte i offentlig velferd.

– Min hjemkommune Hemnes taper cirka 10 millioner kroner neste år, et fall på tjue prosent i eiendomsskatten. Det er ikke lett for en liten kommune å finne ti millioner over natten, sier Juvik.

Andre eksempler er Nore og Uvdal i Buskerud, som taper 15 millioner kroner, og Hjelmeland i Rogaland som taper mellom to og tre millioner kroner.

– Hvis man ikke gjør noe, så er det etter min mening ikke i tråd med Stortingets ønske. Det man gjør her, er at man flytter penger fra kraftkommunene til staten. Det mener jeg er urimelig, og jeg har forventninger til at Stortinget rydder opp i dette, sier Juvik.

 <p><b>SKATTEN FALLER:</b> Graf over kommunenes inntekter fra eiendomsskatt på vannkraftanlegg fra 1999 til og med 2017. Tallene er i millioner kroner.</p>

SKATTEN FALLER: Graf over kommunenes inntekter fra eiendomsskatt på vannkraftanlegg fra 1999 til og med 2017. Tallene er i millioner kroner.

– Tjener fortsatt

Jensen understreker i sitt svar at kraftkommunene har opplevd en periode med kraftig økende eiendomsskatt fra kraftverk.

På slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet tjente de mer enn 170 kraftkommunene rundt en milliard kroner i året på eiendomsskatt på kraftanlegg. Fra 2003 økte inntektene, skriver regjeringen.

– Deretter har inntektene økt gradvis fram til de flatet ut på rundt 2,4 mrd. kroner før inntektene falt fra 2016 til 2017, skriver Jensen.

Kommentarer

kommentarer