Forslaget står i sterk kontrast til Energimeldingen, som slår fast at vannkraften er bærebjelken i norsk energiproduksjon. Den er ren, fornybar og billig. Vannkraft kan skrus av og på ved behov, i motsetning til sol- og vindenergi. Dette er en fordel som øker norsk krafts verdi i Europa, skriver KS Bedrift på sine nettsider og fortsetter:.

«Innen 2030 vil vi bruke all strømmen vi produserer selv, viser beregninger fra NVE. For å ha noe å eksportere må vi altså øke energiproduksjonen betydelig. Om man skal ha en ambisjon om å posisjonere Norge som Europas batteri, kreves det altså nye store investeringer i norsk kraftproduksjon. Med dette forslaget undergraves disse visjonene.

Vannkraft har stor betydning for de mange lokalsamfunnene
Vannkraften har også stor betydning for de mange lokalsamfunnene i Norge. Eierkommunene, som er tettest på innbyggerne, har en viktig rolle i grønn næringsutvikling. De er avgjørende for å tilrettelegge for utslippsfri nærings- og gründervirksomhet. Kommunene vil eksempelvis spille en viktig rolle i tilrettelegging for elektrifisering av havner og transport, noe som vil føre til lavere utslipp fra ikke-kvotepliktige næringer.

Et annet eksempel er mulighetene for norsk produksjon og eksport av hydrogen. Når Norge kan bruke overskuddskraft til å fremstille en energibærer til konkurransedyktig kostnad, vil det åpne nye markeder for ren, norsk energieksport. Regjeringen skal fastlegge en egen hydrogenstrategi. Det vitner om at hydrogenproduksjon innebærer store muligheter.

Tidligere erfaringer tilsier at hydrogenøkonomien først skyter fart etter offentlige investeringer i nødvendig infrastruktur. Om en slik næring skal ta form i Norge, vil kommunene være viktige aktører som tilretteleggere og utviklere. Norsk produksjon og dens kommunale eiere kan være navet i fremvoksende industrielle klynger.

Regjeringen svekker den norske vannkraftnæringen
Da er det paradoksalt at regjeringen nå vil svekke den norske vannkraftnæringen gjennom skatteøkninger. Forslaget til statsbudsjett 2017 innebærer at kraftprodusentene ikke får ta del i den generelle skatteletten for næringslivet. Selskapsskatten reduseres, grunnrentebeskatningen økes. Skjermingsfradraget på investeringer i norsk vannkraft er svært lavt. Dermed legger budsjettforslaget opp til at skattetrykket på næringen øker. Sammen med kraftpriser som er, og vil være, lave over tid, vil dette få store konsekvenser: Samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i kraft er ikke bedriftsøkonomisk lønnsomme. Nye prosjekter blir utsatt eller avlyst, opprusting av eksisterende kraftverk vil ikke bli gjennomført. Dette har vidtrekkende konsekvenser for Norge som grønn energinasjon.

For det første går det norske samfunnet glipp av milliardinvesteringer som ville ført til opprettelsen av tusenvis av nye arbeidsplasser, noe en rapport om vannkraftbeskatningen fra konsulentselskapet Pöyry påpeker.

For det andre vil det norske kraftoverskuddet til eksport gradvis spises opp av forbruksveksten. Norge vil dermed miste betydning som grønn kraftleverandør til Europa og redusere muligheten til å påvirke og drive frem den europeiske energiomleggingen. Dette undergraver nasjonale målsettinger om å bidra til global utslippsreduksjon.

For det tredje innebærer skatte- og avgiftsregimet, hvor staten tar en stor del, at vannkraftverkene gir lav avkastning til sine kommunale eiere. Ettersom produksjonen av lovpålagte tjenestetilbud alltid vil stå i første rekke for norske kommuner, vil overskuddet til innovasjon, næringsutvikling og investeringer i infrastruktur ofte reduseres. Denne infrastrukturen kunne lagt grunnlaget for fremveksten av bærekraftige og fremtidsrettede næringer.

Motarbeider det grønne skiftet
Mange av de kommunale og regionale virksomhetene organisert i KS Bedrift er i ferd med å gjøre investeringer som med Regjeringens politikk ikke vil være lønnsomme. Når eierkommunene ser at investeringer vil forsvinne i skatt begynner man selvsagt å regne på om man skal kanalisere utbyttet inn i annen virksomhet isteden. Dette er å motarbeide det grønne skiftet.

KS Bedrift mener viktige bidrag til det grønne skiftet bør leveres lokalt. Reguleringer på nasjonalt og europeisk nivå må legge rammer, mens initiativ og gründerskap i selskaper og på lokalt nivå gir nyskaping og fremdrift. Da er det helt essensielt at et av de viktigste verktøyene vi har for en bærekraftig utvikling får gode rammebetingelser. Med forslaget til statsbudsjett påføres bærebjelken i den norske kraftsektoren en alvorlig brist. Fine ord om grønn omlegging blir vage når rammebetingelsene for helt ren kraftproduksjon forverres.»

Les saken på trykk i Klassekampen

Kilde KS Bedrift